Ordliste

nn Arbeide   »   es Trabajar

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [cincuenta y cinco]

Trabajar

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
Kva jobbar du med? ¿Cuá--e- -u-p---es---? ¿____ e_ s_ p_________ ¿-u-l e- s- p-o-e-i-n- ---------------------- ¿Cuál es su profesión?
Mannen min er lege. Mi-e--oso-e----e como--oct--. M_ e_____ e_____ c___ d______ M- e-p-s- e-e-c- c-m- d-c-o-. ----------------------------- Mi esposo ejerce como doctor.
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. (-o) -ra-aj--me--- ---na-a---m---nfe-m-r-. (___ t______ m____ j______ c___ e_________ (-o- t-a-a-o m-d-a j-r-a-a c-m- e-f-r-e-a- ------------------------------------------ (Yo) trabajo media jornada como enfermera.
Snart blir vi pensjonistar. P-o----re--bi------n----ra-pe-si--. P_____ r__________ n______ p_______ P-o-t- r-c-b-r-m-s n-e-t-a p-n-i-n- ----------------------------------- Pronto recibiremos nuestra pensión.
Men skattane er høge. Pero-l----mpues--s s-- al-os. P___ l__ i________ s__ a_____ P-r- l-s i-p-e-t-s s-n a-t-s- ----------------------------- Pero los impuestos son altos.
Og helseforsikringa er dyr. Y--- s---r- ---i-o----ca-o. Y e_ s_____ m_____ e_ c____ Y e- s-g-r- m-d-c- e- c-r-. --------------------------- Y el seguro médico es caro.
Kva har du lyst til å bli? ¿--- -e--u----ía-se-? ¿___ t_ g_______ s___ ¿-u- t- g-s-a-í- s-r- --------------------- ¿Qué te gustaría ser?
Eg vil bli ingeniør. Me g-s-a-í---er i----ie-o. M_ g_______ s__ i_________ M- g-s-a-í- s-r i-g-n-e-o- -------------------------- Me gustaría ser ingeniero.
Eg vil studere ved universitetet. (Yo) -ui-----st-d-a- -n la-u----rs-dad. (___ q_____ e_______ e_ l_ u___________ (-o- q-i-r- e-t-d-a- e- l- u-i-e-s-d-d- --------------------------------------- (Yo) quiero estudiar en la universidad.
Eg er praktikant. (Y-) s-y--n-/-u-a pa--n-e. (___ s__ u_ / u__ p_______ (-o- s-y u- / u-a p-s-n-e- -------------------------- (Yo) soy un / una pasante.
Eg tenar ikkje mykje. (----no ---o---ch- -ine--. (___ n_ g___ m____ d______ (-o- n- g-n- m-c-o d-n-r-. -------------------------- (Yo) no gano mucho dinero.
Eg tek praksis i utlandet. (Y-- e-t-- -ac--nd- -n- -a--ntía-/ --as--ráct-ca- e-----------j-ro. (___ e____ h_______ u__ p_______ / u___ p________ e_ e_ e__________ (-o- e-t-y h-c-e-d- u-a p-s-n-í- / u-a- p-á-t-c-s e- e- e-t-a-j-r-. ------------------------------------------------------------------- (Yo) estoy haciendo una pasantía / unas prácticas en el extranjero.
Det er sjefen min. Ése--s m--j---. É__ e_ m_ j____ É-e e- m- j-f-. --------------- Ése es mi jefe.
Eg har hyggelege kollegaer. (-o) ten-- ---nos -o-p---ros -- --a-aj-. (___ t____ b_____ c_________ d_ t_______ (-o- t-n-o b-e-o- c-m-a-e-o- d- t-a-a-o- ---------------------------------------- (Yo) tengo buenos compañeros de trabajo.
Vi et lunsj i kantina. Si-m--e----os ---a ----i----l ---i--í-. S______ v____ a l_ c______ a_ m________ S-e-p-e v-m-s a l- c-n-i-a a- m-d-o-í-. --------------------------------------- Siempre vamos a la cantina al mediodía.
Eg ser etter arbeid. E-t-y bu-cando--ra--jo. E____ b_______ t_______ E-t-y b-s-a-d- t-a-a-o- ----------------------- Estoy buscando trabajo.
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. L-ev- -n--ñ--y---i--t-a--j-. L____ u_ a__ y_ s__ t_______ L-e-o u- a-o y- s-n t-a-a-o- ---------------------------- Llevo un año ya sin trabajo.
Her i landet er det for mange arbeidsledige. Ha---e-a-ia-o- d-se-p----os e- este-p-í-. H__ d_________ d___________ e_ e___ p____ H-y d-m-s-a-o- d-s-m-l-a-o- e- e-t- p-í-. ----------------------------------------- Hay demasiados desempleados en este país.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?