Ordliste

nn Hjå legen   »   bs Kod doktora

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [pedeset i sedam]

Kod doktora

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Eg har time hjå legen. J--i--m---k-z-n---rm-- -o- -o--o-a. J_ i___ z______ t_____ k__ d_______ J- i-a- z-k-z-n t-r-i- k-d d-k-o-a- ----------------------------------- Ja imam zakazan termin kod doktora. 0
Eg har time klokka ti. Ja imam--ak-z-n --r--n u d--et -ati. J_ i___ z______ t_____ u d____ s____ J- i-a- z-k-z-n t-r-i- u d-s-t s-t-. ------------------------------------ Ja imam zakazan termin u deset sati. 0
Kva er namnet ditt? K-----e Va-e ---? K___ j_ V___ i___ K-k- j- V-š- i-e- ----------------- Kako je Vaše ime? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Mo--m-Vas, p-----a-------ek-on--i. M____ V___ p_________ u č_________ M-l-m V-s- p-i-e-a-t- u č-k-o-i-i- ---------------------------------- Molim Vas, pričekajte u čekaonici. 0
Legen kjem snart. D-kt-- d--a-i-odmah. D_____ d_____ o_____ D-k-o- d-l-z- o-m-h- -------------------- Doktor dolazi odmah. 0
Kvar er du forsikra? Gd-- st----i------? G___ s__ o_________ G-j- s-e o-i-u-a-i- ------------------- Gdje ste osigurani? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Št--mog--učin----z--Vas? Š__ m___ u______ z_ V___ Š-a m-g- u-i-i-i z- V-s- ------------------------ Šta mogu učiniti za Vas? 0
Har du smerter? I--t-----bo--ve? I____ l_ b______ I-a-e l- b-l-v-? ---------------- Imate li bolove? 0
Kvar gjer det vondt? G--e-v-s ----? G___ v__ b____ G-j- v-s b-l-? -------------- Gdje vas boli? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Ja--m-- -vije--b--ove - -eđ-ma. J_ i___ u_____ b_____ u l______ J- i-a- u-i-e- b-l-v- u l-đ-m-. ------------------------------- Ja imam uvijek bolove u leđima. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. J- č-s-o imam---a-ob---u. J_ č____ i___ g__________ J- č-s-o i-a- g-a-o-o-j-. ------------------------- Ja često imam glavobolju. 0
Eg har av og til vondt i magen. J--p----ad-i-am--r-o-olju. J_ p______ i___ t_________ J- p-n-k-d i-a- t-b-b-l-u- -------------------------- Ja ponekad imam trbobolju. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? M-lim-V--, os---odit---ornj- dio-ti--l-! M____ V___ o_________ g_____ d__ t______ M-l-m V-s- o-l-b-d-t- g-r-j- d-o t-j-l-! ---------------------------------------- Molim Vas, oslobodite gornji dio tijela! 0
Legg deg på benken, er du snill. Mo-im---s---ezi-e-n- lež--j--! M____ V___ l_____ n_ l________ M-l-m V-s- l-z-t- n- l-ž-l-k-! ------------------------------ Molim Vas, lezite na ležaljku! 0
Blodtrykket er i orden. K-v-i p-it-s----- u--ed-. K____ p_______ j_ u r____ K-v-i p-i-i-a- j- u r-d-. ------------------------- Krvni pritisak je u redu. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. J- -u -am dati--nekciju. J_ ć_ V__ d___ i________ J- ć- V-m d-t- i-e-c-j-. ------------------------ Ja ću Vam dati inekciju. 0
Eg gjev deg tablettar. Ja ću-V-m da----ablete. J_ ć_ V__ d___ t_______ J- ć- V-m d-t- t-b-e-e- ----------------------- Ja ću Vam dati tablete. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Ja--u V-- da-- --ce-t--a apo----. J_ ć_ V__ d___ r_____ z_ a_______ J- ć- V-m d-t- r-c-p- z- a-o-e-u- --------------------------------- Ja ću Vam dati recept za apoteku. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!