Ordliste

nn Hjå legen   »   he ‫אצל הרופא‬

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

‫57 [חמישים ושבע]‬

57 [xamishim w'sheva]

‫אצל הרופא‬

etsel harofe

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hebrew Spel Meir
Eg har time hjå legen. ‫-- -י-תו--א-- ה----.‬ ‫__ ל_ ת__ א__ ה______ ‫-ש ל- ת-ר א-ל ה-ו-א-‬ ---------------------- ‫יש לי תור אצל הרופא.‬ 0
et-el --r-fe e____ h_____ e-s-l h-r-f- ------------ etsel harofe
Eg har time klokka ti. ‫-- -- ת----שעה-עשר.‬ ‫__ ל_ ת__ ב___ ע____ ‫-ש ל- ת-ר ב-ע- ע-ר-‬ --------------------- ‫יש לי תור בשעה עשר.‬ 0
e---l h-r-fe e____ h_____ e-s-l h-r-f- ------------ etsel harofe
Kva er namnet ditt? ‫מ--שמך?‬ ‫__ ש____ ‫-ה ש-ך-‬ --------- ‫מה שמך?‬ 0
yesh li-to---ts---h-----. y___ l_ t__ e____ h______ y-s- l- t-r e-s-l h-r-f-. ------------------------- yesh li tor etsel harofe.
Set deg på venterommet, er du snill. ‫המ-ן-/ -- בב--ה-בח---ההמת--.‬ ‫____ / נ_ ב____ ב___ ה_______ ‫-מ-ן / נ- ב-ק-ה ב-ד- ה-מ-נ-.- ------------------------------ ‫המתן / ני בבקשה בחדר ההמתנה.‬ 0
ye-h -i --r-et--- ---of-. y___ l_ t__ e____ h______ y-s- l- t-r e-s-l h-r-f-. ------------------------- yesh li tor etsel harofe.
Legen kjem snart. ‫--------יע-ע-- מע--‬ ‫_____ מ___ ע__ מ____ ‫-ר-פ- מ-י- ע-ד מ-ט-‬ --------------------- ‫הרופא מגיע עוד מעט.‬ 0
yes- l- -o- ---el-h---fe. y___ l_ t__ e____ h______ y-s- l- t-r e-s-l h-r-f-. ------------------------- yesh li tor etsel harofe.
Kvar er du forsikra? ‫בא-ז- -בר- בי--ח את /-ה---ו-----ת?‬ ‫_____ ח___ ב____ א_ / ה מ____ / ת__ ‫-א-ז- ח-ר- ב-ט-ח א- / ה מ-ו-ח / ת-‬ ------------------------------------ ‫באיזו חברת ביטוח את / ה מבוטח / ת?‬ 0
yesh -- to------a'-h-e-se-. y___ l_ t__ b_______ e_____ y-s- l- t-r b-s-a-a- e-s-r- --------------------------- yesh li tor b'sha'ah esser.
Kva kan eg hjelpe deg med? ‫-- ---ל ל-שות-ע--רך?‬ ‫__ א___ ל____ ע______ ‫-ה א-כ- ל-ש-ת ע-ו-ך-‬ ---------------------- ‫מה אוכל לעשות עבורך?‬ 0
mah -him-ha-s-me-h? m__ s______________ m-h s-i-k-a-s-m-k-? ------------------- mah shimkha/shmekh?
Har du smerter? ‫י- -- -א--ם?‬ ‫__ ל_ כ______ ‫-ש ל- כ-ב-ם-‬ -------------- ‫יש לך כאבים?‬ 0
ma---h---ha/s----h? m__ s______________ m-h s-i-k-a-s-m-k-? ------------------- mah shimkha/shmekh?
Kvar gjer det vondt? ‫הי-ן-כ-אב -ך-‬ ‫____ כ___ ל___ ‫-י-ן כ-א- ל-?- --------------- ‫היכן כואב לך?‬ 0
m-h------ha/-----h? m__ s______________ m-h s-i-k-a-s-m-k-? ------------------- mah shimkha/shmekh?
Eg har alltid vondt i ryggen. ‫-נ- --ב--- ת-מכ-ב- גב-‬ ‫___ ס___ / ת מ____ ג___ ‫-נ- ס-ב- / ת מ-א-י ג-.- ------------------------ ‫אני סובל / ת מכאבי גב.‬ 0
h-m----ha-tini---v-qasha---'--d----ah--t--ah. h_____________ b_________ b______ h__________ h-m-e-/-a-t-n- b-v-q-s-a- b-x-d-r h-h-m-a-a-. --------------------------------------------- hamten/hamtini b'vaqashah b'xadar hahamtanah.
Eg har ofte vondt i hovudet. ‫-----ובל-/ --ל-י-י---ר-ב-- מ-א----א-.‬ ‫___ ס___ / ת ל_____ ק_____ מ____ ר____ ‫-נ- ס-ב- / ת ל-י-י- ק-ו-ו- מ-א-י ר-ש-‬ --------------------------------------- ‫אני סובל / ת לעיתים קרובות מכאבי ראש.‬ 0
haro-e ---i-a od-----t. h_____ m_____ o_ m_____ h-r-f- m-g-'- o- m-'-t- ----------------------- harofe magi'a od me'at.
Eg har av og til vondt i magen. ‫-------- /-ת ל-עמים-מ-א-----ן-‬ ‫___ ס___ / ת ל_____ מ____ ב____ ‫-נ- ס-ב- / ת ל-ע-י- מ-א-י ב-ן-‬ -------------------------------- ‫אני סובל / ת לפעמים מכאבי בטן.‬ 0
b-'ey-- x----t vituax ata-/-- -e--t---mev-t-x--? b______ x_____ v_____ a______ m_________________ b-'-y-o x-v-a- v-t-a- a-a-/-t m-v-t-x-m-v-t-x-t- ------------------------------------------------ be'eyzo xevrat vituax atah/at mevutax/mevutaxat?
Kan du ta av deg på overkroppen? ‫--ש-ט / ת--ט- --קש- את -חו---‬ ‫_____ / ת____ ב____ א_ ה______ ‫-פ-ו- / ת-ש-י ב-ק-ה א- ה-ו-צ-‬ ------------------------------- ‫תפשוט / תפשטי בבקשה את החולצה‬ 0
mah --hal --'-s-ot-----kha/avu-ekh? m__ u____ l_______ a_______________ m-h u-h-l l-'-s-o- a-u-k-a-a-u-e-h- ----------------------------------- mah ukhal la'assot avurkha/avurekh?
Legg deg på benken, er du snill. ‫ש-ב /----ב--ה--ל -מ--ה‬ ‫___ / י ב____ ע_ ה_____ ‫-כ- / י ב-ק-ה ע- ה-י-ה- ------------------------ ‫שכב / י בבקשה על המיטה‬ 0
y-s- l-kha/la-h--e-e-im? y___ l_________ k_______ y-s- l-k-a-l-k- k-'-v-m- ------------------------ yesh lekha/lakh ke'evim?
Blodtrykket er i orden. ‫ל-ץ -ד--ת----‬ ‫___ ה__ ת_____ ‫-ח- ה-ם ת-י-.- --------------- ‫לחץ הדם תקין.‬ 0
h--k--n -o-e---e--a/---h? h______ k____ l__________ h-y-h-n k-'-v l-k-a-l-k-? ------------------------- heykhan ko'ev lekha/lakh?
Eg gjev deg ei sprøyte. ‫-ני ----ק--ך זר-ק-.‬ ‫___ א____ ל_ ז______ ‫-נ- א-ר-ק ל- ז-י-ה-‬ --------------------- ‫אני אזריק לך זריקה.‬ 0
a-i --vel-s---let -i-e'-vey--a-. a__ s____________ m________ g___ a-i s-v-l-s-v-l-t m-k-'-v-y g-v- -------------------------------- ani sovel/sovelet mike'evey gav.
Eg gjev deg tablettar. ‫א----תן-ל---לו-ות-‬ ‫___ א__ ל_ ג_______ ‫-נ- א-ן ל- ג-ו-ו-.- -------------------- ‫אני אתן לך גלולות.‬ 0
a-- -o-e-/-o--l---l'--i- qr--ot -i--'ev-- ro--h. a__ s____________ l_____ q_____ m________ r_____ a-i s-v-l-s-v-l-t l-i-i- q-o-o- m-k-'-v-y r-'-h- ------------------------------------------------ ani sovel/sovelet l'itim qrovot mike'evey ro'sh.
Eg gjev deg ein resept til apoteket. ‫-ני אתן -ך--רש------ המ-קחת-‬ ‫___ א__ ל_ מ___ ל___ ה_______ ‫-נ- א-ן ל- מ-ש- ל-י- ה-ר-ח-.- ------------------------------ ‫אני אתן לך מרשם לבית המרקחת.‬ 0
a-i-sov-----ve--- l-it-m-mi-e'-ve--b--e-. a__ s____________ l_____ m________ b_____ a-i s-v-l-s-v-l-t l-i-i- m-k-'-v-y b-t-n- ----------------------------------------- ani sovel/sovelet l'itim mike'evey beten.

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!