Ordliste

nn Kroppsdelar   »   it Parti del corpo

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [cinquantotto]

Parti del corpo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg teiknar ein mann. I- dis---- un --m-. I_ d______ u_ u____ I- d-s-g-o u- u-m-. ------------------- Io disegno un uomo. 0
Fyrst hovudet. Pr--a ----es-a. P____ l_ t_____ P-i-a l- t-s-a- --------------- Prima la testa. 0
Mannen har på seg ein hatt. L--o-- -n-o--- u- ca-pe--o. L_____ i______ u_ c________ L-u-m- i-d-s-a u- c-p-e-l-. --------------------------- L’uomo indossa un cappello. 0
Du ser ikkje håret. Non-si v---no i-ca-ell-. N__ s_ v_____ i c_______ N-n s- v-d-n- i c-p-l-i- ------------------------ Non si vedono i capelli. 0
Du ser ikkje øyro heller. N-n--i ve-on-----nc-- l- -r-cchie. N__ s_ v_____ n______ l_ o________ N-n s- v-d-n- n-a-c-e l- o-e-c-i-. ---------------------------------- Non si vedono neanche le orecchie. 0
Du ser ikkje ryggen heller. N-- -i --de-ne--c-e--a--c-i-n-. N__ s_ v___ n______ l_ s_______ N-n s- v-d- n-a-c-e l- s-h-e-a- ------------------------------- Non si vede neanche la schiena. 0
Eg teiknar augo og munnen. I- -i---n- gli -cc------- bo---. I_ d______ g__ o____ e l_ b_____ I- d-s-g-o g-i o-c-i e l- b-c-a- -------------------------------- Io disegno gli occhi e la bocca. 0
Mannen dansar og ler. L-------all--- ri-e. L_____ b____ e r____ L-u-m- b-l-a e r-d-. -------------------- L’uomo balla e ride. 0
Mannen har lang nase. L’-om---- -- --s- lun--. L_____ h_ i_ n___ l_____ L-u-m- h- i- n-s- l-n-o- ------------------------ L’uomo ha il naso lungo. 0
Han har ein stokk i handa. L---h-----m-n- -----s--n-. L__ h_ i_ m___ u_ b_______ L-i h- i- m-n- u- b-s-o-e- -------------------------- Lui ha in mano un bastone. 0
Han har òg eit skjerf rundt halsen. L-i --do-sa anc-e--na -----p---n--r------c-l-o. L__ i______ a____ u__ s______ i______ a_ c_____ L-i i-d-s-a a-c-e u-a s-i-r-a i-t-r-o a- c-l-o- ----------------------------------------------- Lui indossa anche una sciarpa intorno al collo. 0
Det er vinter, og det er kaldt. È --v-rn- - -- --eddo. È i______ e f_ f______ È i-v-r-o e f- f-e-d-. ---------------------- È inverno e fa freddo. 0
Armane er kraftige. L---r-c--- -ono ro-us--. L_ b______ s___ r_______ L- b-a-c-a s-n- r-b-s-e- ------------------------ Le braccia sono robuste. 0
Beina er òg kraftige. An-he----g--be -ono---bus-e. A____ l_ g____ s___ r_______ A-c-e l- g-m-e s-n- r-b-s-e- ---------------------------- Anche le gambe sono robuste. 0
Mannen er av snø. L’u-mo è -at---d- n---. L_____ è f____ d_ n____ L-u-m- è f-t-o d- n-v-. ----------------------- L’uomo è fatto di neve. 0
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. Non-i-do--a ------ta--------ca-p--to - -o-r--i-o. N__ i______ n_ p________ n_ c_______ / s_________ N-n i-d-s-a n- p-n-a-o-i n- c-p-o-t- / s-p-a-i-o- ------------------------------------------------- Non indossa né pantaloni né cappotto / soprabito. 0
Men mannen frys ikkje. Ma -’-om---o---- freddo. M_ l_____ n__ h_ f______ M- l-u-m- n-n h- f-e-d-. ------------------------ Ma l’uomo non ha freddo. 0
Det er ein snømann. È -- --p-z-- -- n-ve. È u_ p______ d_ n____ È u- p-p-z-o d- n-v-. --------------------- È un pupazzo di neve. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...