Ordliste

nn Kroppsdelar   »   vi Các bộ phận thân thể

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [Năm mươi tám]

Các bộ phận thân thể

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
Eg teiknar ein mann. T-------ột n-ư-- ------g. T__ v_ m__ n____ đ__ ô___ T-i v- m-t n-ư-i đ-n ô-g- ------------------------- Tôi vẽ một người đàn ông. 0
Fyrst hovudet. Tr-ớc ti----à c-i đ-u. T____ t___ l_ c__ đ___ T-ư-c t-ê- l- c-i đ-u- ---------------------- Trước tiên là cái đầu. 0
Mannen har på seg ein hatt. N---i đà---ng -y---i --t-cái--ũ. N____ đ__ ô__ ấ_ đ__ m__ c__ m__ N-ư-i đ-n ô-g ấ- đ-i m-t c-i m-. -------------------------------- Người đàn ông ấy đội một cái mũ. 0
Du ser ikkje håret. Không-n--n t-ấ------ --c. K____ n___ t___ đ___ t___ K-ô-g n-ì- t-ấ- đ-ợ- t-c- ------------------------- Không nhìn thấy được tóc. 0
Du ser ikkje øyro heller. Cũn- -h--- n-ì--th-y-đượ- t--. C___ k____ n___ t___ đ___ t___ C-n- k-ô-g n-ì- t-ấ- đ-ợ- t-i- ------------------------------ Cũng không nhìn thấy được tai. 0
Du ser ikkje ryggen heller. Cái lưng cũng --ô-g n-ìn t--y----c. C__ l___ c___ k____ n___ t___ đ____ C-i l-n- c-n- k-ô-g n-ì- t-ấ- đ-ợ-. ----------------------------------- Cái lưng cũng không nhìn thấy được. 0
Eg teiknar augo og munnen. T-- vẽ-m---v- mi---. T__ v_ m__ v_ m_____ T-i v- m-t v- m-ệ-g- -------------------- Tôi vẽ mắt và miệng. 0
Mannen dansar og ler. Ng-ời-đàn---g -- ---y -à-cư--. N____ đ__ ô__ ấ_ n___ v_ c____ N-ư-i đ-n ô-g ấ- n-ả- v- c-ờ-. ------------------------------ Người đàn ông ấy nhảy và cười. 0
Mannen har lang nase. Ng-ờ--đ---ông--y -- m-i -à-. N____ đ__ ô__ ấ_ c_ m__ d___ N-ư-i đ-n ô-g ấ- c- m-i d-i- ---------------------------- Người đàn ông ấy có mũi dài. 0
Han har ein stokk i handa. Ôn- ----ầ- --t -á- gậy-t-ong----. Ô__ ấ_ c__ m__ c__ g__ t____ t___ Ô-g ấ- c-m m-t c-i g-y t-o-g t-y- --------------------------------- Ông ấy cầm một cái gậy trong tay. 0
Han har òg eit skjerf rundt halsen. Ông-ấ--cũng-đ-o--hă---uàn----. Ô__ ấ_ c___ đ__ k___ q____ c__ Ô-g ấ- c-n- đ-o k-ă- q-à-g c-. ------------------------------ Ông ấy cũng đeo khăn quàng cổ. 0
Det er vinter, og det er kaldt. Đ-n---- -ù- --ng--- lạ-h. Đ___ l_ m__ đ___ v_ l____ Đ-n- l- m-a đ-n- v- l-n-. ------------------------- Đang là mùa đông và lạnh. 0
Armane er kraftige. C----tay -à----ỏe. C___ t__ n__ k____ C-n- t-y n-y k-ỏ-. ------------------ Cánh tay này khỏe. 0
Beina er òg kraftige. Chân n-- -ũ---kh-e. C___ n__ c___ k____ C-â- n-y c-n- k-ỏ-. ------------------- Chân này cũng khỏe. 0
Mannen er av snø. N---i-đ-- -ng ấy l---b----tu--t. N____ đ__ ô__ ấ_ l__ b___ t_____ N-ư-i đ-n ô-g ấ- l-m b-n- t-y-t- -------------------------------- Người đàn ông ấy làm bằng tuyết. 0
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. Ô-g----kh----mặ-------v- -o--hoá-. Ô__ ấ_ k____ m__ q___ v_ á_ k_____ Ô-g ấ- k-ô-g m-t q-ầ- v- á- k-o-c- ---------------------------------- Ông ấy không mặt quần và áo khoác. 0
Men mannen frys ikkje. N-ưng m---ng -- ---ng-b- lạ-----n-. N____ m_ Ô__ ấ_ k____ b_ l___ c____ N-ư-g m- Ô-g ấ- k-ô-g b- l-n- c-n-. ----------------------------------- Nhưng mà Ông ấy không bị lạnh cóng. 0
Det er ein snømann. Ông--y l---ộ--ô-g------u-ết. Ô__ ấ_ l_ m__ ô__ g__ t_____ Ô-g ấ- l- m-t ô-g g-à t-y-t- ---------------------------- Ông ấy là một ông già tuyết. 0

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...