Ordliste

nn Kroppsdelar   »   zh 身体的部位

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58[五十八]

58 [Wǔshíbā]

身体的部位

shēntǐ de bùwèi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Eg teiknar ein mann. 我 - -个-男人 。 我 画 一_ 男_ 。 我 画 一- 男- 。 ----------- 我 画 一个 男人 。 0
s--n---de-b-wèi s_____ d_ b____ s-ē-t- d- b-w-i --------------- shēntǐ de bùwèi
Fyrst hovudet. 首先 是 -- 。 首_ 是 头_ 。 首- 是 头- 。 --------- 首先 是 头部 。 0
s--ntǐ ---bù-èi s_____ d_ b____ s-ē-t- d- b-w-i --------------- shēntǐ de bùwèi
Mannen har på seg ein hatt. 那---人----一- 帽--。 那_ 男_ 带_ 一_ 帽_ 。 那- 男- 带- 一- 帽- 。 ---------------- 那个 男人 带着 一顶 帽子 。 0
wǒ---à -ī-è-n----n. w_ h__ y___ n______ w- h-à y-g- n-n-é-. ------------------- wǒ huà yīgè nánrén.
Du ser ikkje håret. 看-- -发-。 看__ 头_ 。 看-见 头- 。 -------- 看不见 头发 。 0
wǒ-h-----gè -án-én. w_ h__ y___ n______ w- h-à y-g- n-n-é-. ------------------- wǒ huà yīgè nánrén.
Du ser ikkje øyro heller. 也 看不--耳- 。 也 看__ 耳_ 。 也 看-见 耳- 。 ---------- 也 看不见 耳朵 。 0
wǒ--u- y-g- n--r-n. w_ h__ y___ n______ w- h-à y-g- n-n-é-. ------------------- wǒ huà yīgè nánrén.
Du ser ikkje ryggen heller. 也 --见--- 。 也 看__ 后_ 。 也 看-见 后- 。 ---------- 也 看不见 后背 。 0
Shǒ-xiā- s-i-t-u b-. S_______ s__ t__ b__ S-ǒ-x-ā- s-i t-u b-. -------------------- Shǒuxiān shi tóu bù.
Eg teiknar augo og munnen. 我 画-眼- 和-嘴 。 我 画 眼_ 和 嘴 。 我 画 眼- 和 嘴 。 ------------ 我 画 眼睛 和 嘴 。 0
S-ǒ--i-- s-i-t-u-bù. S_______ s__ t__ b__ S-ǒ-x-ā- s-i t-u b-. -------------------- Shǒuxiān shi tóu bù.
Mannen dansar og ler. 这个 -- -着-舞-并 ---。 这_ 男_ 跳_ 舞 并 笑_ 。 这- 男- 跳- 舞 并 笑- 。 ----------------- 这个 男人 跳着 舞 并 笑着 。 0
S--ux-----hi -óu--ù. S_______ s__ t__ b__ S-ǒ-x-ā- s-i t-u b-. -------------------- Shǒuxiān shi tóu bù.
Mannen har lang nase. 这--男人---个-长---。 这_ 男_ 有 个 长__ 。 这- 男- 有 个 长-子 。 --------------- 这个 男人 有 个 长鼻子 。 0
N-gè n--r-- --i----yī-d-n- màozi. N___ n_____ d_____ y_ d___ m_____ N-g- n-n-é- d-i-h- y- d-n- m-o-i- --------------------------------- Nàgè nánrén dàizhe yī dǐng màozi.
Han har ein stokk i handa. 他 手- 拿--一个 -子-。 他 手_ 拿_ 一_ 棍_ 。 他 手- 拿- 一- 棍- 。 --------------- 他 手里 拿着 一个 棍子 。 0
N--- n----n--ài-he -- d-ng-mà-zi. N___ n_____ d_____ y_ d___ m_____ N-g- n-n-é- d-i-h- y- d-n- m-o-i- --------------------------------- Nàgè nánrén dàizhe yī dǐng màozi.
Han har òg eit skjerf rundt halsen. 他---上 ---了 一- 围巾-。 他 脖__ 也 戴_ 一_ 围_ 。 他 脖-上 也 戴- 一- 围- 。 ------------------ 他 脖子上 也 戴了 一条 围巾 。 0
N-g- n--r-n---iz-e-yī ---- m---i. N___ n_____ d_____ y_ d___ m_____ N-g- n-n-é- d-i-h- y- d-n- m-o-i- --------------------------------- Nàgè nánrén dàizhe yī dǐng màozi.
Det er vinter, og det er kaldt. 现--- --- ----- -- 。 现_ 是 冬__ 而_ 天_ 很_ 。 现- 是 冬-, 而- 天- 很- 。 ------------------- 现在 是 冬天, 而且 天气 很冷 。 0
K-- --j------uf-. K__ b_____ t_____ K-n b-j-à- t-u-ǎ- ----------------- Kàn bùjiàn tóufǎ.
Armane er kraftige. 双--很 - -- 。 双_ 很 有 力_ 。 双- 很 有 力- 。 ----------- 双臂 很 有 力气 。 0
K-n-b---à- -óu-ǎ. K__ b_____ t_____ K-n b-j-à- t-u-ǎ- ----------------- Kàn bùjiàn tóufǎ.
Beina er òg kraftige. 双- 也-很-有 力气-。 双_ 也 很 有 力_ 。 双- 也 很 有 力- 。 ------------- 双腿 也 很 有 力气 。 0
Kà- --j--- tóufǎ. K__ b_____ t_____ K-n b-j-à- t-u-ǎ- ----------------- Kàn bùjiàn tóufǎ.
Mannen er av snø. 这- 男人 --雪--- 。 这_ 男_ 是 雪_ 的 。 这- 男- 是 雪- 的 。 -------------- 这个 男人 是 雪做 的 。 0
Yě-k-- -ù-i-n ěrduǒ. Y_ k__ b_____ ě_____ Y- k-n b-j-à- ě-d-ǒ- -------------------- Yě kàn bùjiàn ěrduǒ.
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. 他 没- 裤子 也-没 - -衣 。 他 没_ 裤_ 也 没 穿 大_ 。 他 没- 裤- 也 没 穿 大- 。 ------------------ 他 没穿 裤子 也 没 穿 大衣 。 0
Y---à- --j--n--r-u-. Y_ k__ b_____ ě_____ Y- k-n b-j-à- ě-d-ǒ- -------------------- Yě kàn bùjiàn ěrduǒ.
Men mannen frys ikkje. 但是-- 不--到 寒--。 但_ 他 不 感_ 寒_ 。 但- 他 不 感- 寒- 。 -------------- 但是 他 不 感到 寒冷 。 0
Yě--à- -ù--àn-ěr--ǒ. Y_ k__ b_____ ě_____ Y- k-n b-j-à- ě-d-ǒ- -------------------- Yě kàn bùjiàn ěrduǒ.
Det er ein snømann. 他-- 一- -人 。 他 是 一_ 雪_ 。 他 是 一- 雪- 。 ----------- 他 是 一个 雪人 。 0
Y--kàn bù-i-n -ò- -èi. Y_ k__ b_____ h__ b___ Y- k-n b-j-à- h-u b-i- ---------------------- Yě kàn bùjiàn hòu bèi.

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...