Ordliste

nn I banken   »   lt Banke

60 [seksti]

I banken

I banken

60 [šešiasdešimt]

Banke

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Eg vil opne ein konto. No-ė--------da-----są--a-tą. N_______ a________ s________ N-r-č-a- a-i-a-y-i s-s-a-t-. ---------------------------- Norėčiau atidaryti sąskaitą. 0
Her er passet mitt. Š--- mano p---s. Š___ m___ p_____ Š-a- m-n- p-s-s- ---------------- Štai mano pasas. 0
Og her er adressa mi. I-----i m--o-ad-es--. I_ š___ m___ a_______ I- š-a- m-n- a-r-s-s- --------------------- Ir štai mano adresas. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. N-r-či-- ----ėt-----i---- -a-o s--k-i-ą. N_______ į______ p_____ į s___ s________ N-r-č-a- į-o-ė-i p-n-g- į s-v- s-s-a-t-. ---------------------------------------- Norėčiau įmokėti pinigų į savo sąskaitą. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. N-rėč--u-n--i--t- pi-i-- iš s--o-sąsk--to-. N_______ n_______ p_____ i_ s___ s_________ N-r-č-a- n-s-i-t- p-n-g- i- s-v- s-s-a-t-s- ------------------------------------------- Norėčiau nusiimti pinigų iš savo sąskaitos. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. Norėč-au---u-- iš-a-- -š są-kaitos. N_______ g____ i_____ i_ s_________ N-r-č-a- g-u-i i-r-š- i- s-s-a-t-s- ----------------------------------- Norėčiau gauti išrašą iš sąskaitos. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. N--ė-i-u ------ti k---on-s---ki--. N_______ i_______ k_______ č______ N-r-č-a- i-p-r-t- k-l-o-ė- č-k-u-. ---------------------------------- Norėčiau išpirkti kelionės čekius. 0
Kor mykje gebyr er det? K-kie-y-a m-kes-ia-? K____ y__ m_________ K-k-e y-a m-k-s-i-i- -------------------- Kokie yra mokesčiai? 0
Kvar skal eg skrive under? K-r-man-p-s--ašy-i? K__ m__ p__________ K-r m-n p-s-r-š-t-? ------------------- Kur man pasirašyti? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. (Aš)-la---u pi-i-- perv-------- V--ie---o-. (___ l_____ p_____ p________ i_ V__________ (-š- l-u-i- p-n-g- p-r-e-i-o i- V-k-e-i-o-. ------------------------------------------- (Aš) laukiu pinigų pervedimo iš Vokietijos. 0
Her er kontonummeret mitt. Š-a- man---ąska---- n-me-i-. Š___ m___ s________ n_______ Š-a- m-n- s-s-a-t-s n-m-r-s- ---------------------------- Štai mano sąskaitos numeris. 0
Er pengane komne fram? A- --ni-ai-p-r-----? A_ p______ p________ A- p-n-g-i p-r-e-t-? -------------------- Ar pinigai pervesti? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. (A---norė-iau--šsi-e-st--ši-os -inigu-. (___ n_______ i_________ š____ p_______ (-š- n-r-č-a- i-s-k-i-t- š-u-s p-n-g-s- --------------------------------------- (Aš) norėčiau išsikeisti šiuos pinigus. 0
Eg treng amerikanske dollar. M-n re-kia-Ame--k-s--ol--ių. M__ r_____ A_______ d_______ M-n r-i-i- A-e-i-o- d-l-r-ų- ---------------------------- Man reikia Amerikos dolerių. 0
Kan eg få det i små setlar? Praš-- ---t- m-- sm---io-is---pi-romis. P_____ d____ m__ s_________ k__________ P-a-o- d-o-i m-n s-u-k-o-i- k-p-ū-o-i-. --------------------------------------- Prašom duoti man smulkiomis kupiūromis. 0
Finst det ein minibank her? A---ia yr----nk-m---s? A_ č__ y__ b__________ A- č-a y-a b-n-o-a-a-? ---------------------- Ar čia yra bankomatas? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? K-ek --nigų gali---p-s-im--? K___ p_____ g_____ p________ K-e- p-n-g- g-l-m- p-s-i-t-? ---------------------------- Kiek pinigų galima pasiimti? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? Ko-iom-------i----or-el-mis-g-li-a-n---o--s? K_______ k______ k_________ g_____ n________ K-k-o-i- k-e-i-o k-r-e-ė-i- g-l-m- n-u-o-i-? -------------------------------------------- Kokiomis kredito kortelėmis galima naudotis? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...