Ordliste

nn Ordenstal   »   it Numeri ordinali

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordenstal

Ordenstal

61 [sessantuno]

Numeri ordinali

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. I--prim--mese-----n--i-. I_ p____ m___ è g_______ I- p-i-o m-s- è g-n-a-o- ------------------------ Il primo mese è gennaio. 0
Den andre månaden er februar. Il-s-cond--m--- è --bb-a--. I_ s______ m___ è f________ I- s-c-n-o m-s- è f-b-r-i-. --------------------------- Il secondo mese è febbraio. 0
Den tredje månaden er mars. Il-te-------e --marz-. I_ t____ m___ è m_____ I- t-r-o m-s- è m-r-o- ---------------------- Il terzo mese è marzo. 0
Den fjerde månaden er april. Il -uar-- --s- ---p----. I_ q_____ m___ è a______ I- q-a-t- m-s- è a-r-l-. ------------------------ Il quarto mese è aprile. 0
Den femte månaden er mai. I- -u-nto -ese è-ma-g--. I_ q_____ m___ è m______ I- q-i-t- m-s- è m-g-i-. ------------------------ Il quinto mese è maggio. 0
Den sjette månaden er juni. Il-s-sto-mese-- -i--n-. I_ s____ m___ è g______ I- s-s-o m-s- è g-u-n-. ----------------------- Il sesto mese è giugno. 0
Seks månader er eit halvt år. S-i mes---o-- -ezzo--n--. S__ m___ s___ m____ a____ S-i m-s- s-n- m-z-o a-n-. ------------------------- Sei mesi sono mezzo anno. 0
Januar, februar, mars, G-n-a-o- f-----io- --rzo, G_______ f________ m_____ G-n-a-o- f-b-r-i-, m-r-o- ------------------------- Gennaio, febbraio, marzo, 0
april, mai og juni. a-ri-e- -a-gi--e g--g-o. a______ m_____ e g______ a-r-l-, m-g-i- e g-u-n-. ------------------------ aprile, maggio e giugno. 0
Den sjuande månaden er juli. Il-s----mo-mes- - -u-l--. I_ s______ m___ è l______ I- s-t-i-o m-s- è l-g-i-. ------------------------- Il settimo mese è luglio. 0
Den åttande månaden er august. L’o-tavo me-- - --osto. L_______ m___ è a______ L-o-t-v- m-s- è a-o-t-. ----------------------- L’ottavo mese è agosto. 0
Den niande månaden er september. Il-no-o-m-se-- -et--m--e. I_ n___ m___ è s_________ I- n-n- m-s- è s-t-e-b-e- ------------------------- Il nono mese è settembre. 0
Den tiande månaden er oktober. I---eci-o m-se è-o----r-. I_ d_____ m___ è o_______ I- d-c-m- m-s- è o-t-b-e- ------------------------- Il decimo mese è ottobre. 0
Den ellevte månaden er november. L---dicesim----s-----ove---e. L___________ m___ è n________ L-u-d-c-s-m- m-s- è n-v-m-r-. ----------------------------- L’undicesimo mese è novembre. 0
Den tolvte månaden er desember. I- --dice---o--ese è -i-em-re. I_ d_________ m___ è d________ I- d-d-c-s-m- m-s- è d-c-m-r-. ------------------------------ Il dodicesimo mese è dicembre. 0
Tolv månader er eitt år. U- ---o--a----ic- -es-. U_ a___ h_ d_____ m____ U- a-n- h- d-d-c- m-s-. ----------------------- Un anno ha dodici mesi. 0
Juli, august, september, Lu-l-o, a----o-----tembre, L______ a______ s_________ L-g-i-, a-o-t-, s-t-e-b-e- -------------------------- Luglio, agosto, settembre, 0
oktober, november og desember. ot-o---, nov-m-re-e --c----e. o_______ n_______ e d________ o-t-b-e- n-v-m-r- e d-c-m-r-. ----------------------------- ottobre, novembre e dicembre. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...