Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   et Küsimuste esitamine 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [kuuskümmend kaks]

Küsimuste esitamine 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
lære õp--ma õ_____ õ-p-m- ------ õppima 0
Lærer elevane mykje? Ka------a--d---iva--p--j-? K__ õ_______ õ_____ p_____ K-s õ-i-a-e- õ-i-a- p-l-u- -------------------------- Kas õpilased õpivad palju? 0
Nei, dei lærer lite. Ei- n-----------äh-. E__ n__ õ_____ v____ E-, n-d õ-i-a- v-h-. -------------------- Ei, nad õpivad vähe. 0
spørje küs--a k_____ k-s-m- ------ küsima 0
Spør du ofte læraren? Küsi-e te--i-ti--p-taj---? K_____ t_ t____ õ_________ K-s-t- t- t-h-i õ-e-a-a-t- -------------------------- Küsite te tihti õpetajalt? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. E-, -a -i k--i -alt -i--i. E__ m_ e_ k___ t___ t_____ E-, m- e- k-s- t-l- t-h-i- -------------------------- Ei, ma ei küsi talt tihti. 0
svare v-stama v______ v-s-a-a ------- vastama 0
Svar, er du snill. V-st-ke,------. V_______ p_____ V-s-a-e- p-l-n- --------------- Vastake, palun. 0
Eg svarar. M- ------. M_ v______ M- v-s-a-. ---------- Ma vastan. 0
jobbe tö----a t______ t-ö-a-a ------- töötama 0
jobbar han no? Tö-tab-ta-praeg-? T_____ t_ p______ T-ö-a- t- p-a-g-? ----------------- Töötab ta praegu? 0
Ja, han held på å jobbe. J-h---- -öö-a--pra---. J___ t_ t_____ p______ J-h- t- t-ö-a- p-a-g-. ---------------------- Jah, ta töötab praegu. 0
kome t-l-ma t_____ t-l-m- ------ tulema 0
Kjem de? Tu-ete te? T_____ t__ T-l-t- t-? ---------- Tulete te? 0
Ja, vi kjem snart. J-h- m- t-lem- ko--. J___ m_ t_____ k____ J-h- m- t-l-m- k-h-. -------------------- Jah, me tuleme kohe. 0
bu e-a-a e____ e-a-a ----- elama 0
Bur du i Berlin? E---e--e Berl-in--? E____ t_ B_________ E-a-e t- B-r-i-n-s- ------------------- Elate te Berliinis? 0
Ja, eg bur i Berlin. J--, m- e--n B------i-. J___ m_ e___ B_________ J-h- m- e-a- B-r-i-n-s- ----------------------- Jah, ma elan Berliinis. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!