Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   lt Klausimai 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [šešiasdešimt du]

Klausimai 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
lære moky-is m______ m-k-t-s ------- mokytis 0
Lærer elevane mykje? A- moki---i--aug---k-si? A_ m_______ d___ m______ A- m-k-n-a- d-u- m-k-s-? ------------------------ Ar mokiniai daug mokosi? 0
Nei, dei lærer lite. N---j-- -okos- ----i. N__ j__ m_____ m_____ N-, j-e m-k-s- m-ž-i- --------------------- Ne, jie mokosi mažai. 0
spørje kl--sti k______ k-a-s-i ------- klausti 0
Spør du ofte læraren? A-----s---a-n---k-au-i--- m-----jo? A_ (____ d_____ k________ m________ A- (-ū-) d-ž-a- k-a-s-a-e m-k-t-j-? ----------------------------------- Ar (jūs) dažnai klausiate mokytojo? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. Ne, -š--o -la-s-u n-daž-ai. N__ a_ j_ k______ n________ N-, a- j- k-a-s-u n-d-ž-a-. --------------------------- Ne, aš jo klausiu nedažnai. 0
svare a-sak--i a_______ a-s-k-t- -------- atsakyti 0
Svar, er du snill. Pr--om ---a---i. P_____ a________ P-a-o- a-s-k-t-. ---------------- Prašom atsakyti. 0
Eg svarar. (-š) at---au. (___ a_______ (-š- a-s-k-u- ------------- (Aš) atsakau. 0
jobbe d--b-i d_____ d-r-t- ------ dirbti 0
jobbar han no? Ar -is---bar -----? A_ j__ d____ d_____ A- j-s d-b-r d-r-a- ------------------- Ar jis dabar dirba? 0
Ja, han held på å jobbe. Ta-p---i- dab---dir--. T____ j__ d____ d_____ T-i-, j-s d-b-r d-r-a- ---------------------- Taip, jis dabar dirba. 0
kome at--ti a_____ a-e-t- ------ ateiti 0
Kjem de? A--a-ei-ite? A_ a________ A- a-e-s-t-? ------------ Ar ateisite? 0
Ja, vi kjem snart. Ta-p---mes) tuoj ateis---. T____ (____ t___ a________ T-i-, (-e-) t-o- a-e-s-m-. -------------------------- Taip, (mes) tuoj ateisime. 0
bu gy--nti g______ g-v-n-i ------- gyventi 0
Bur du i Berlin? Ar--jū-) -y-ena-- ------e? A_ (____ g_______ B_______ A- (-ū-) g-v-n-t- B-r-y-e- -------------------------- Ar (jūs) gyvenate Berlyne? 0
Ja, eg bur i Berlin. T-i-,-(--)-gyve-u -er-yn-. T____ (___ g_____ B_______ T-i-, (-š- g-v-n- B-r-y-e- -------------------------- Taip, (aš) gyvenu Berlyne. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!