Ordliste

nn Stille spørsmål 2   »   da Stille spørgsmål 2

63 [sekstitre]

Stille spørsmål 2

Stille spørsmål 2

63 [treogtres]

Stille spørgsmål 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Eg har ein hobby. Je--h-- -- -obby. J__ h__ e_ h_____ J-g h-r e- h-b-y- ----------------- Jeg har en hobby. 0
Eg spelar tennis. J-g------er--e---s. J__ s______ t______ J-g s-i-l-r t-n-i-. ------------------- Jeg spiller tennis. 0
Kvar er det ein tennisbane? Hvor--- d----n ten-isb-n-? H___ e_ d__ e_ t__________ H-o- e- d-r e- t-n-i-b-n-? -------------------------- Hvor er der en tennisbane? 0
Har du ein hobby? H-- d- -n hob-y? H__ d_ e_ h_____ H-r d- e- h-b-y- ---------------- Har du en hobby? 0
Eg spelar fotball. J----p---e------o--. J__ s______ f_______ J-g s-i-l-r f-d-o-d- -------------------- Jeg spiller fodbold. 0
Kvar er det ein fotballbane? H-o- e- de---n---db-----n-? H___ e_ d__ e_ f___________ H-o- e- d-r e- f-d-o-d-a-e- --------------------------- Hvor er der en fodboldbane? 0
Armen min verker. M-n -r--g-- on-t. M__ a__ g__ o____ M-n a-m g-r o-d-. ----------------- Min arm gør ondt. 0
Foten og handa mi verker òg. Mi--fod-og --n h-nd--ør-o-s---n-t. M__ f__ o_ m__ h___ g__ o___ o____ M-n f-d o- m-n h-n- g-r o-s- o-d-. ---------------------------------- Min fod og min hånd gør også ondt. 0
Kvar er det ein dokter? Hv-r e- der e----g-? H___ e_ d__ e_ l____ H-o- e- d-r e- l-g-? -------------------- Hvor er der en læge? 0
Eg har ein bil. Jeg-h-- en---l. J__ h__ e_ b___ J-g h-r e- b-l- --------------- Jeg har en bil. 0
Eg har ein motorsykkel òg. Je- -ar--gså -n--o-o-cyk--. J__ h__ o___ e_ m__________ J-g h-r o-s- e- m-t-r-y-e-. --------------------------- Jeg har også en motorcykel. 0
Kvar er det parkeringsplass? H--r--r d---en--a--er-ngsp-a--? H___ e_ d__ e_ p_______________ H-o- e- d-r e- p-r-e-i-g-p-a-s- ------------------------------- Hvor er der en parkeringsplads? 0
Eg har ein genser. Jeg har-en -weate-. J__ h__ e_ s_______ J-g h-r e- s-e-t-r- ------------------- Jeg har en sweater. 0
Eg har ei jakke og ei dongeribukse òg. J-g --- --så ---ja--e o---- p---c--b-ybuks-r. J__ h__ o___ e_ j____ o_ e_ p__ c____________ J-g h-r o-s- e- j-k-e o- e- p-r c-w-o-b-k-e-. --------------------------------------------- Jeg har også en jakke og et par cowboybukser. 0
Kvar er vaskemaskina? H--r er-de--e----s-e-a--in-? H___ e_ d__ e_ v____________ H-o- e- d-r e- v-s-e-a-k-n-? ---------------------------- Hvor er der en vaskemaskine? 0
Eg har ein tallerk. Je- -ar-----a--er---. J__ h__ e_ t_________ J-g h-r e- t-l-e-k-n- --------------------- Jeg har en tallerken. 0
Eg har ein kniv, ein gaffel og ei skei. J----a--en-kniv---n-gaf--- og-----k-. J__ h__ e_ k____ e_ g_____ o_ e_ s___ J-g h-r e- k-i-, e- g-f-e- o- e- s-e- ------------------------------------- Jeg har en kniv, en gaffel og en ske. 0
Kvar er salt og pepar? H--- er-sal--og---ber? H___ e_ s___ o_ p_____ H-o- e- s-l- o- p-b-r- ---------------------- Hvor er salt og peber? 0

Kroppen reagerer på språk!

Vi handsamar språk i hjernen. Når vil høyrer eller les, er hjernen aktiv. Det kan vi måle på ulike måtar. Men det er ikkje berre hjernen som reagerer på språklege stimuli. Nye studiar viser at språket aktiverer kroppen vår. Kroppen vår arbeider når han høyrer eller les visse ord. Det er fyrst og fremst ord som skildrar kroppsreaksjonar. Ordet ‘smile’ er eit godt døme på det. Når vi les ordet, rører vi på smilemusklane. Negative ord kan òg ha ein målbar effekt. Eit døme er ordet ‘smerte’. Kroppen vår viser ein smertereaksjon når vil les dette ordet. Du kan seie at vi imiterer det vi les eller høyrer. Di meir levande språket er, di meir tydelegare reagerer vi på det. Ei presis skildring fører til ein sterk reaksjon. Kroppsaktiviteten vart målt i ein studie. Forsøkspersonane fekk sjå ulike ord. Det var positive og negative ord. Mimikken til forsøkspersonane endra seg under testen. Rørslene til munnen og panna endra seg. Det viser at språket har ein sterk verknad på oss. Ord er meir enn eit kommunikasjonsmiddel. Hjernen vår omset språk til kroppsspråk. Nøyaktig korleis det fungerer, er ikkje forska på enno. Det kan hende funna i studien vil få konsekvensar. Medisinarar drøftar korleis dei best skal behandle pasientar. Fordi mange sjuke menneske må ha lang behandling. Og då blir det prata mykje...