Ordliste

nn Eigedomspronomen 1   »   px Pronomes possessivos 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Eigedomspronomen 1

Eigedomspronomen 1

66 [sessenta e seis]

Pronomes possessivos 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
eg - min eu - meu-- ---ha e_ – m__ / m____ e- – m-u / m-n-a ---------------- eu – meu / minha 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. Eu--ã- en-o-----a -inh- ---ve. E_ n__ e_______ a m____ c_____ E- n-o e-c-n-r- a m-n-a c-a-e- ------------------------------ Eu não encontro a minha chave. 0
Eg finn ikkje billetten min. Eu nã---n--ntro - min---p-ss-g--. E_ n__ e_______ a m____ p________ E- n-o e-c-n-r- a m-n-a p-s-a-e-. --------------------------------- Eu não encontro a minha passagem. 0
du - din vo---- s---/--ua v___ – s__ / s__ v-c- – s-u / s-a ---------------- você – seu / sua 0
Har du funne nøkkelen din? V-c----c-nt-ou-- su---h---? V___ e________ a s__ c_____ V-c- e-c-n-r-u a s-a c-a-e- --------------------------- Você encontrou a sua chave? 0
Har du funne billetten din? V--ê e-co--------s-a-p-s-----? V___ e________ a s__ p________ V-c- e-c-n-r-u a s-a p-s-a-e-? ------------------------------ Você encontrou a sua passagem? 0
han - hans e-e – d-le e__ – d___ e-e – d-l- ---------- ele – dele 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Você--a------e --tá-----av- -ele? V___ s___ o___ e___ a c____ d____ V-c- s-b- o-d- e-t- a c-a-e d-l-? --------------------------------- Você sabe onde está a chave dele? 0
Veit du kvar billetten hans er? V----s--e -nd------ o --lh-te--el-? V___ s___ o___ e___ o b______ d____ V-c- s-b- o-d- e-t- o b-l-e-e d-l-? ----------------------------------- Você sabe onde está o bilhete dele? 0
ho - hennar ela – dela e__ – d___ e-a – d-l- ---------- ela – dela 0
Pengane hennar er borte. O --n-eir- -------sapa---e-. O d_______ d___ d___________ O d-n-e-r- d-l- d-s-p-r-c-u- ---------------------------- O dinheiro dela desapareceu. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. E --cart-- d- c-éd-to---l- ta-bém-de-a-a-e-e-. E o c_____ d_ c______ d___ t_____ d___________ E o c-r-ã- d- c-é-i-o d-l- t-m-é- d-s-p-r-c-u- ---------------------------------------------- E o cartão de crédito dela também desapareceu. 0
vi / me - vår n-s – -os-- / -o--a n__ – n____ / n____ n-s – n-s-o / n-s-a ------------------- nós – nosso / nossa 0
Bestefaren vår er sjuk. O-no--- a-ô---tá-doen--. O n____ a__ e___ d______ O n-s-o a-ô e-t- d-e-t-. ------------------------ O nosso avô está doente. 0
Men bestemor vår er frisk. A n-ssa -v----t---em -e -a--e. A n____ a__ e___ b__ d_ s_____ A n-s-a a-ó e-t- b-m d- s-ú-e- ------------------------------ A nossa avó está bem de saúde. 0
de - dykkar v-s - ----- /-vos-a v__ – v____ / v____ v-s – v-s-o / v-s-a ------------------- vós – vosso / vossa 0
Kvar er far dykkar? M-nino-- o-de-e--á-o-v-ss----i? M_______ o___ e___ o v____ p___ M-n-n-s- o-d- e-t- o v-s-o p-i- ------------------------------- Meninos, onde está o vosso pai? 0
Kvar er mor dykkar? M-n--o---o--e---tá-- v--------? M_______ o___ e___ a v____ m___ M-n-n-s- o-d- e-t- a v-s-a m-e- ------------------------------- Meninos, onde está a vossa mãe? 0

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!