Ordliste

nn Eigedomspronomen 2   »   mr संबंधवाचक सर्वनाम २

67 [sekstisju]

Eigedomspronomen 2

Eigedomspronomen 2

६७ [सदुसष्ट]

67 [Sadusaṣṭa]

संबंधवाचक सर्वनाम २

sambandhavācaka sarvanāma 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Marathi Spel Meir
brillene च-्-ा च__ च-्-ा ----- चष्मा 0
s-m-a-------a-a--ar-an-m--2 s______________ s________ 2 s-m-a-d-a-ā-a-a s-r-a-ā-a 2 --------------------------- sambandhavācaka sarvanāma 2
Han har gløymt brillene sine. तो-आ--------ा -----न -े--. तो आ__ च__ वि___ गे__ त- आ-ल- च-्-ा व-स-ू- ग-ल-. -------------------------- तो आपला चष्मा विसरून गेला. 0
sa-ban-ha-ācaka -a-vanām- 2 s______________ s________ 2 s-m-a-d-a-ā-a-a s-r-a-ā-a 2 --------------------------- sambandhavācaka sarvanāma 2
Kvar har han brillene sine, då? त-याने--्या-ा --्म- --ठे----ला? त्__ त्__ च__ कु_ ठे___ त-य-न- त-य-च- च-्-ा क-ठ- ठ-व-ा- ------------------------------- त्याने त्याचा चष्मा कुठे ठेवला? 0
c---ā c____ c-ṣ-ā ----- caṣmā
klokka घ---ाळ घ___ घ-्-ा- ------ घड्याळ 0
c-ṣ-ā c____ c-ṣ-ā ----- caṣmā
Klokka hans er øydelagt. त्-ा-े----याळ --म--रत-न-ह-. त्__ घ___ का_ क__ ना__ त-य-च- घ-्-ा- क-म क-त न-ह-. --------------------------- त्याचे घड्याळ काम करत नाही. 0
caṣmā c____ c-ṣ-ā ----- caṣmā
Klokka heng på veggen. घड-य-ळ-----ी-र-टा----ल- आ-े. घ___ भिं___ टां___ आ__ घ-्-ा- भ-ं-ी-र ट-ं-ल-ल- आ-े- ---------------------------- घड्याळ भिंतीवर टांगलेले आहे. 0
tō --alā c-ṣmā -i--r-n-----ā. t_ ā____ c____ v_______ g____ t- ā-a-ā c-ṣ-ā v-s-r-n- g-l-. ----------------------------- tō āpalā caṣmā visarūna gēlā.
passet पा---्र पा____ प-र-त-र ------- पारपत्र 0
tō āpa-- c-ṣ-ā visa-ū-a -ē--. t_ ā____ c____ v_______ g____ t- ā-a-ā c-ṣ-ā v-s-r-n- g-l-. ----------------------------- tō āpalā caṣmā visarūna gēlā.
Han har mista passet sitt. त्याने त-याच- पा--त्र --व--. त्__ त्__ पा____ ह____ त-य-न- त-य-च- प-र-त-र ह-व-े- ---------------------------- त्याने त्याचे पारपत्र हरवले. 0
t- --al--c-ṣm---i---ū-a--ē-ā. t_ ā____ c____ v_______ g____ t- ā-a-ā c-ṣ-ā v-s-r-n- g-l-. ----------------------------- tō āpalā caṣmā visarūna gēlā.
Kvar har han passet sitt, då? म- त्य-चे-पार-त-र क--े ---? म_ त्__ पा____ कु_ आ__ म- त-य-च- प-र-त-र क-ठ- आ-े- --------------------------- मग त्याचे पारपत्र कुठे आहे? 0
Ty--- t---- -aṣmā --ṭhē ṭ-ē--lā? T____ t____ c____ k____ ṭ_______ T-ā-ē t-ā-ā c-ṣ-ā k-ṭ-ē ṭ-ē-a-ā- -------------------------------- Tyānē tyācā caṣmā kuṭhē ṭhēvalā?
dei - deira त- - --या-च--/-त्यांच- - -्य-ं-े - त-यां--या ते – त्__ / त्__ / त्__ / त्___ त- – त-य-ं-ा / त-य-ं-ी / त-य-ं-े / त-य-ं-्-ा -------------------------------------------- ते – त्यांचा / त्यांची / त्यांचे / त्यांच्या 0
Tyā-- --āc- --ṣ-ā---ṭhē -hēval-? T____ t____ c____ k____ ṭ_______ T-ā-ē t-ā-ā c-ṣ-ā k-ṭ-ē ṭ-ē-a-ā- -------------------------------- Tyānē tyācā caṣmā kuṭhē ṭhēvalā?
Borna kan ikkje finne foreldra sine. म-ला--ा--्या--े आई-–---ी- -ा-डत------. मु__ त्__ आ_ – व__ सा___ ना___ म-ल-ं-ा त-य-ं-े आ- – व-ी- स-प-त न-ह-त- -------------------------------------- मुलांना त्यांचे आई – वडील सापडत नाहीत. 0
T-ān---yā-- ca--ā ----ē -h-v---? T____ t____ c____ k____ ṭ_______ T-ā-ē t-ā-ā c-ṣ-ā k-ṭ-ē ṭ-ē-a-ā- -------------------------------- Tyānē tyācā caṣmā kuṭhē ṭhēvalā?
Men der er foreldra deira! ह- बघा, -्य--च--आई –-व-ील---े. हे ब__ त्__ आ_ – व__ आ__ ह- ब-ा- त-य-ं-े आ- – व-ी- आ-े- ------------------------------ हे बघा, त्यांचे आई – वडील आले. 0
G-a-yāḷa G_______ G-a-y-ḷ- -------- Ghaḍyāḷa
du - din आपण-– -पला - -प-----आ--े - आप--या आ__ – आ__ / आ__ / आ__ / आ___ आ-ण – आ-ल- / आ-ल- / आ-ल- / आ-ल-य- --------------------------------- आपण – आपला / आपली / आपले / आपल्या 0
Gh--yāḷa G_______ G-a-y-ḷ- -------- Ghaḍyāḷa
Korleis var turen din, herr Møller? आपल- य--्----शी -------री--न-म-य-ल-? आ__ या__ क_ झा_ श्___ म्____ आ-ल- य-त-र- क-ी झ-ल- श-र-म-न म-य-ल-? ------------------------------------ आपली यात्रा कशी झाली श्रीमान म्युलर? 0
Ghaḍ-āḷa G_______ G-a-y-ḷ- -------- Ghaḍyāḷa
Kvar er kona di? आ--ी---्-ी क-----हे श्-ी----म्--ल-? आ__ प__ कु_ आ_ श्___ म्____ आ-ल- प-्-ी क-ठ- आ-े श-र-म-न म-य-ल-? ----------------------------------- आपली पत्नी कुठे आहे श्रीमान म्युलर? 0
ty-c-----ḍy-ḷa--āma-k-r-ta -āh-. t____ g_______ k___ k_____ n____ t-ā-ē g-a-y-ḷ- k-m- k-r-t- n-h-. -------------------------------- tyācē ghaḍyāḷa kāma karata nāhī.
du - din आपण-– --ल--- आ--- -----े-/-आ--्या आ__ – आ__ / आ__ / आ__ / आ___ आ-ण – आ-ल- / आ-ल- / आ-ल- / आ-ल-य- --------------------------------- आपण – आपला / आपली / आपले / आपल्या 0
t-ācē-gh----ḷ- k-m- k--a-a n-h-. t____ g_______ k___ k_____ n____ t-ā-ē g-a-y-ḷ- k-m- k-r-t- n-h-. -------------------------------- tyācē ghaḍyāḷa kāma karata nāhī.
Korleis var turen din, fru Smidt? आप-ी या--र--कश- ---- श-------श्मि--ट? आ__ या__ क_ झा_ श्___ श्____ आ-ल- य-त-र- क-ी झ-ल- श-र-म-ी श-म-ड-ट- ------------------------------------- आपली यात्रा कशी झाली श्रीमती श्मिड्ट? 0
t-ā-----aḍ-āḷ---ām- kar------hī. t____ g_______ k___ k_____ n____ t-ā-ē g-a-y-ḷ- k-m- k-r-t- n-h-. -------------------------------- tyācē ghaḍyāḷa kāma karata nāhī.
Kvar er mannen din, fru Smidt? आपले--त- --ठ- -----श्र-म-- श-म-ड-ट? आ__ प_ कु_ आ__ श्___ श्____ आ-ल- प-ी क-ठ- आ-े- श-र-म-ी श-म-ड-ट- ----------------------------------- आपले पती कुठे आहेत श्रीमती श्मिड्ट? 0
G-a-y-ḷa --in-īv--- ṭ--g----- --ē. G_______ b_________ ṭ________ ā___ G-a-y-ḷ- b-i-t-v-r- ṭ-ṅ-a-ē-ē ā-ē- ---------------------------------- Ghaḍyāḷa bhintīvara ṭāṅgalēlē āhē.

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!