Ordliste

nn stor - liten   »   kk Үлкен – кішкентай

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [алпыс сегіз]

68 [alpıs segiz]

Үлкен – кішкентай

Ülken – kişkentay

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
stor og liten үлк---ж--е кіш--н--й ү____ ж___ к________ ү-к-н ж-н- к-ш-е-т-й -------------------- үлкен және кішкентай 0
Ülk-n - k-----tay Ü____ – k________ Ü-k-n – k-ş-e-t-y ----------------- Ülken – kişkentay
Elefanten er stor. Піл--л-ен. П__ ү_____ П-л ү-к-н- ---------- Піл үлкен. 0
Ülke- –---şk-nt-y Ü____ – k________ Ü-k-n – k-ş-e-t-y ----------------- Ülken – kişkentay
Musa er lita. Тыш----кіш--нт-й. Т_____ к_________ Т-ш-а- к-ш-е-т-й- ----------------- Тышқан кішкентай. 0
ül-e---ä-- ki--e-t-y ü____ j___ k________ ü-k-n j-n- k-ş-e-t-y -------------------- ülken jäne kişkentay
mørk og lys қ--а--- жә-е--ар-қ қ______ ж___ ж____ қ-р-ң-ы ж-н- ж-р-қ ------------------ қараңғы және жарық 0
ü-ke---än- k-şken-ay ü____ j___ k________ ü-k-n j-n- k-ş-e-t-y -------------------- ülken jäne kişkentay
Natta er mørk. Т-- қ---ң-ы. Т__ қ_______ Т-н қ-р-ң-ы- ------------ Түн қараңғы. 0
ülk-n--ä-e---ş-entay ü____ j___ k________ ü-k-n j-n- k-ş-e-t-y -------------------- ülken jäne kişkentay
Dagen er lys. К-н-із--арық. К_____ ж_____ К-н-і- ж-р-қ- ------------- Күндіз жарық. 0
P-l ül-en. P__ ü_____ P-l ü-k-n- ---------- Pil ülken.
gamal og ung к--- ж-не -ас к___ ж___ ж__ к-р- ж-н- ж-с ------------- кәрі және жас 0
Pil-ü---n. P__ ü_____ P-l ü-k-n- ---------- Pil ülken.
Bestefar vår er veldig gamal. Б-зд-ң--та--з--те---рі. Б_____ а_____ ө__ к____ Б-з-і- а-а-ы- ө-е к-р-. ----------------------- Біздің атамыз өте кәрі. 0
P-l ----n. P__ ü_____ P-l ü-k-n- ---------- Pil ülken.
For sytti år sidan var han ung. 70 жыл--ұр-- о- ж-- б--ғ-н. 7_ ж__ б____ о_ ж__ б______ 7- ж-л б-р-н о- ж-с б-л-а-. --------------------------- 70 жыл бұрын ол жас болған. 0
Tış--n --şkent-y. T_____ k_________ T-ş-a- k-ş-e-t-y- ----------------- Tışqan kişkentay.
fin og stygg ә-е---ж-не ұ-қ-н-ыз ә____ ж___ ұ_______ ә-е-і ж-н- ұ-қ-н-ы- ------------------- әдемі және ұсқынсыз 0
T-şqan-ki--e--a-. T_____ k_________ T-ş-a- k-ş-e-t-y- ----------------- Tışqan kişkentay.
Sumarfuglen er fin. Кө---ек--де-і. К______ ә_____ К-б-л-к ә-е-і- -------------- Көбелек әдемі. 0
Tı--a- ---k-ntay. T_____ k_________ T-ş-a- k-ş-e-t-y- ----------------- Tışqan kişkentay.
Edderkoppen er stygg. Өрм-кш---с-ы----. Ө______ ұ________ Ө-м-к-і ұ-қ-н-ы-. ----------------- Өрмекші ұсқынсыз. 0
qa-añ---j--e --r-q q______ j___ j____ q-r-ñ-ı j-n- j-r-q ------------------ qarañğı jäne jarıq
tjukk og tynn семі- -арық с____ -____ с-м-з --р-қ ----------- семіз -арық 0
qa-añ-- j--e--a-ıq q______ j___ j____ q-r-ñ-ı j-n- j-r-q ------------------ qarañğı jäne jarıq
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Салмағ--100 --лі--й-л--ем--. С______ 1__ к___ ә___ с_____ С-л-а-ы 1-0 к-л- ә-е- с-м-з- ---------------------------- Салмағы 100 келі әйел семіз. 0
qar--ğı--än---arıq q______ j___ j____ q-r-ñ-ı j-n- j-r-q ------------------ qarañğı jäne jarıq
Ein mann på femti kilo er tynn. Са--ағы 5- -и-о---мм----ек арық. С______ 5_ к________ е____ а____ С-л-а-ы 5- к-л-г-а-м е-к-к а-ы-. -------------------------------- Салмағы 50 килограмм еркек арық. 0
Tün-q-r--ğı. T__ q_______ T-n q-r-ñ-ı- ------------ Tün qarañğı.
dyr og billeg қы-б-- -ә---а-зан қ_____ ж___ а____ қ-м-а- ж-н- а-з-н ----------------- қымбат және арзан 0
T-- -----ğı. T__ q_______ T-n q-r-ñ-ı- ------------ Tün qarañğı.
Bilen er dyr. М--ин- -ы-б-т. М_____ қ______ М-ш-н- қ-м-а-. -------------- Машина қымбат. 0
Tü--q-rañ--. T__ q_______ T-n q-r-ñ-ı- ------------ Tün qarañğı.
Avisa er billeg. Га-е--ар-ан. Г____ а_____ Г-з-т а-з-н- ------------ Газет арзан. 0
Kündiz-jarı-. K_____ j_____ K-n-i- j-r-q- ------------- Kündiz jarıq.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...