Ordliste

nn stor - liten   »   pl duży – mały

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [sześćdziesiąt osiem]

duży – mały

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
stor og liten du-y-- mały d___ i m___ d-ż- i m-ł- ----------- duży i mały 0
Elefanten er stor. Sł-ń-je-- du--. S___ j___ d____ S-o- j-s- d-ż-. --------------- Słoń jest duży. 0
Musa er lita. My---j--- mała. M___ j___ m____ M-s- j-s- m-ł-. --------------- Mysz jest mała. 0
mørk og lys c--m-----j--ny c_____ – j____ c-e-n- – j-s-y -------------- ciemny – jasny 0
Natta er mørk. No- je-t -ie---. N__ j___ c______ N-c j-s- c-e-n-. ---------------- Noc jest ciemna. 0
Dagen er lys. Dz-e---est--as-y. D____ j___ j_____ D-i-ń j-s- j-s-y- ----------------- Dzień jest jasny. 0
gamal og ung s---- i -ł--y s____ i m____ s-a-y i m-o-y ------------- stary i młody 0
Bestefar vår er veldig gamal. N-sz-----de- jest --rdz--sta--. N___ d______ j___ b_____ s_____ N-s- d-i-d-k j-s- b-r-z- s-a-y- ------------------------------- Nasz dziadek jest bardzo stary. 0
For sytti år sidan var han ung. 70 l-t te-- b---j-----e-mł-d-. 7_ l__ t___ b__ j______ m_____ 7- l-t t-m- b-ł j-s-c-e m-o-y- ------------------------------ 70 lat temu był jeszcze młody. 0
fin og stygg pi---- --b----ki p_____ i b______ p-ę-n- i b-z-d-i ---------------- piękny i brzydki 0
Sumarfuglen er fin. M-t-l-j--t --ękn-. M____ j___ p______ M-t-l j-s- p-ę-n-. ------------------ Motyl jest piękny. 0
Edderkoppen er stygg. Paj-- j-st---z---i. P____ j___ b_______ P-j-k j-s- b-z-d-i- ------------------- Pająk jest brzydki. 0
tjukk og tynn gr--- –-c---y g____ – c____ g-u-y – c-u-y ------------- gruby – chudy 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. K-b-eta-waż-ca -0---ilog--mó- -e-- gr-b-. K______ w_____ 1__ k_________ j___ g_____ K-b-e-a w-ż-c- 1-0 k-l-g-a-ó- j-s- g-u-a- ----------------------------------------- Kobieta ważąca 100 kilogramów jest gruba. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. M-ż--y-na--ażący 5--k-logr-m-- -e-t ch-dy. M________ w_____ 5_ k_________ j___ c_____ M-ż-z-z-a w-ż-c- 5- k-l-g-a-ó- j-s- c-u-y- ------------------------------------------ Mężczyzna ważący 50 kilogramów jest chudy. 0
dyr og billeg d------ t-ni d____ i t___ d-o-i i t-n- ------------ drogi i tani 0
Bilen er dyr. S-mo-hód-jest-d-o--. S_______ j___ d_____ S-m-c-ó- j-s- d-o-i- -------------------- Samochód jest drogi. 0
Avisa er billeg. G-z-ta j--t--a--a. G_____ j___ t_____ G-z-t- j-s- t-n-a- ------------------ Gazeta jest tania. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...