Ordliste

nn stor - liten   »   uk Великий – малий

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [шістдесят вісім]

68 [shistdesyat visim]

Великий – малий

Velykyy̆ – malyy̆

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
stor og liten В-----й - -алий В______ і м____ В-л-к-й і м-л-й --------------- Великий і малий 0
V--------–-m-l--̆ V______ – m____ V-l-k-y- – m-l-y- ----------------- Velykyy̆ – malyy̆
Elefanten er stor. С----вели-и-. С___ в_______ С-о- в-л-к-й- ------------- Слон великий. 0
V---k-y--–-ma-yy̆ V______ – m____ V-l-k-y- – m-l-y- ----------------- Velykyy̆ – malyy̆
Musa er lita. Миша ма-е--ка. М___ м________ М-ш- м-л-н-к-. -------------- Миша маленька. 0
Ve-yk-y̆ i-maly-̆ V______ i m____ V-l-k-y- i m-l-y- ----------------- Velykyy̆ i malyy̆
mørk og lys Т-м-ий і я--ий Т_____ і я____ Т-м-и- і я-н-й -------------- Темний і ясний 0
V--y---̆-- m--yy̆ V______ i m____ V-l-k-y- i m-l-y- ----------------- Velykyy̆ i malyy̆
Natta er mørk. Н----емн-. Н__ т_____ Н-ч т-м-а- ---------- Ніч темна. 0
V--y--y̆-i m-l-y̆ V______ i m____ V-l-k-y- i m-l-y- ----------------- Velykyy̆ i malyy̆
Dagen er lys. День--с-и-. Д___ я_____ Д-н- я-н-й- ----------- День ясний. 0
S-on -elyky-̆. S___ v_______ S-o- v-l-k-y-. -------------- Slon velykyy̆.
gamal og ung ст-р-й---м--одий с_____ і м______ с-а-и- і м-л-д-й ---------------- старий і молодий 0
Sl-- v-lyk-y̆. S___ v_______ S-o- v-l-k-y-. -------------- Slon velykyy̆.
Bestefar vår er veldig gamal. Н-- -і- ду-е-ста--й. Н__ д__ д___ с______ Н-ш д-д д-ж- с-а-и-. -------------------- Наш дід дуже старий. 0
Sl-n --l-k--̆. S___ v_______ S-o- v-l-k-y-. -------------- Slon velykyy̆.
For sytti år sidan var han ung. 7---о-і----м- -ін бу--щ- м-л-д-й. 7_ р____ т___ в__ б__ щ_ м_______ 7- р-к-в т-м- в-н б-в щ- м-л-д-й- --------------------------------- 70 років тому він був ще молодий. 0
Mysh----len-k-. M____ m________ M-s-a m-l-n-k-. --------------- Mysha malenʹka.
fin og stygg га-н-й - ---д-ий г_____ і о______ г-р-и- і о-и-н-й ---------------- гарний і огидний 0
My-ha -al--ʹka. M____ m________ M-s-a m-l-n-k-. --------------- Mysha malenʹka.
Sumarfuglen er fin. М---лик г----й. М______ г______ М-т-л-к г-р-и-. --------------- Метелик гарний. 0
My--a -a-e-ʹka. M____ m________ M-s-a m-l-n-k-. --------------- Mysha malenʹka.
Edderkoppen er stygg. П-в----гид--й. П____ о_______ П-в-к о-и-н-й- -------------- Павук огидний. 0
Tem--y̆ ---asny-̆ T_____ i y_____ T-m-y-̆ i y-s-y-̆ ----------------- Temnyy̆ i yasnyy̆
tjukk og tynn то-с--- - х---й т______ і х____ т-в-т-й і х-д-й --------------- товстий і худий 0
T--ny-- ----snyy̆ T_____ i y_____ T-m-y-̆ i y-s-y-̆ ----------------- Temnyy̆ i yasnyy̆
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Жін-а -аго--1-----л-грам-–------а. Ж____ в____ 1__ к_______ – т______ Ж-н-а в-г-ю 1-0 к-л-г-а- – т-в-т-. ---------------------------------- Жінка вагою 100 кілограм – товста. 0
Te---y- i ---ny-̆ T_____ i y_____ T-m-y-̆ i y-s-y-̆ ----------------- Temnyy̆ i yasnyy̆
Ein mann på femti kilo er tynn. Чо--ві-----ою--0-к-лог-а- –---дий. Ч______ в____ 5_ к_______ – х_____ Ч-л-в-к в-г-ю 5- к-л-г-а- – х-д-й- ---------------------------------- Чоловік вагою 50 кілограм – худий. 0
Ni----e--a. N___ t_____ N-c- t-m-a- ----------- Nich temna.
dyr og billeg Д-рог-й і д---в-й Д______ і д______ Д-р-г-й і д-ш-в-й ----------------- Дорогий і дешевий 0
N-c---emn-. N___ t_____ N-c- t-m-a- ----------- Nich temna.
Bilen er dyr. А-том--іль---ро--й. А_________ д_______ А-т-м-б-л- д-р-г-й- ------------------- Автомобіль дорогий. 0
N--h temn-. N___ t_____ N-c- t-m-a- ----------- Nich temna.
Avisa er billeg. Газета --шева. Г_____ д______ Г-з-т- д-ш-в-. -------------- Газета дешева. 0
De-- yas--y-. D___ y______ D-n- y-s-y-̆- ------------- Denʹ yasnyy̆.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...