Ordliste

nn trenge - ville   »   ro „a avea nevoie – a vrea”

69 [sekstini]

trenge - ville

trenge - ville

69 [şaizeci şi nouă]

„a avea nevoie – a vrea”

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg treng ei seng. A--n---i- d- un pat. A_ n_____ d_ u_ p___ A- n-v-i- d- u- p-t- -------------------- Am nevoie de un pat. 0
Eg vil sove. Vreau s--d-rm. V____ s_ d____ V-e-u s- d-r-. -------------- Vreau să dorm. 0
Finst det ei seng her? A--ţi--ic- -- pat? A____ a___ u_ p___ A-e-i a-c- u- p-t- ------------------ Aveţi aici un pat? 0
Eg treng ei lampe. Am-n-voi- d- - ---p-. A_ n_____ d_ o l_____ A- n-v-i- d- o l-m-ă- --------------------- Am nevoie de o lampă. 0
Eg vil lese. Vreau s---ite-c. V____ s_ c______ V-e-u s- c-t-s-. ---------------- Vreau să citesc. 0
Finst det ei lampe her? A-e-- a-c- o ----ă? A____ a___ o l_____ A-e-i a-c- o l-m-ă- ------------------- Aveţi aici o lampă? 0
Eg treng ein telefon. A-----oie-de-un -e----n. A_ n_____ d_ u_ t_______ A- n-v-i- d- u- t-l-f-n- ------------------------ Am nevoie de un telefon. 0
Eg vil ringje. Vr-au -ă-d-u--n-te-ef--. V____ s_ d__ u_ t_______ V-e-u s- d-u u- t-l-f-n- ------------------------ Vreau să dau un telefon. 0
Finst det ein telefon her? A-----a--i--- t---f-n? A____ a___ u_ t_______ A-e-i a-c- u- t-l-f-n- ---------------------- Aveţi aici un telefon? 0
Eg treng eit kamera. Am---voi--de-o----e-------. A_ n_____ d_ o c_____ f____ A- n-v-i- d- o c-m-r- f-t-. --------------------------- Am nevoie de o cameră foto. 0
Eg vil ta bilete. Vr-a------o--g-a-ie-. V____ s_ f___________ V-e-u s- f-t-g-a-i-z- --------------------- Vreau să fotografiez. 0
Finst det eit kamera her? Av--i--ici o-ca-eră-f---? A____ a___ o c_____ f____ A-e-i a-c- o c-m-r- f-t-? ------------------------- Aveţi aici o cameră foto? 0
Eg treng ei datamaskin. Am----oi--d- u--cal---ator. A_ n_____ d_ u_ c__________ A- n-v-i- d- u- c-l-u-a-o-. --------------------------- Am nevoie de un calculator. 0
Eg vil sende ein epost. Vreau s- ----i--u----M--l. V____ s_ t_____ u_ E______ V-e-u s- t-i-i- u- E-M-i-. -------------------------- Vreau să trimit un E-Mail. 0
Finst det ei datamaskin her? A-e---aici ----a-cul-to-? A____ a___ u_ c__________ A-e-i a-c- u- c-l-u-a-o-? ------------------------- Aveţi aici un calculator? 0
Eg treng ein penn. Îm---r-b--e -- pix. Î__ t______ u_ p___ Î-i t-e-u-e u- p-x- ------------------- Îmi trebuie un pix. 0
Eg vil skrive noko. V--a- să -cri- c---. V____ s_ s____ c____ V-e-u s- s-r-u c-v-. -------------------- Vreau să scriu ceva. 0
Finst det eit ark og ein penn her? A--ţ- -ic--- -o--- ----ârt-e -i--- -ix? A____ a___ o f____ d_ h_____ ş_ u_ p___ A-e-i a-c- o f-a-e d- h-r-i- ş- u- p-x- --------------------------------------- Aveţi aici o foaie de hârtie şi un pix? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...