Ordliste

nn ville noko 1   »   be нечага хацець

70 [sytti]

ville noko 1

ville noko 1

70 [семдзесят]

70 [semdzesyat]

нечага хацець

nechaga khatsets’

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Vil du røykje? Х-ча---ку---ь? Х_____ к______ Х-ч-ц- к-р-ц-? -------------- Хочаце курыць? 0
n-----a-kh--set-’ n______ k________ n-c-a-a k-a-s-t-’ ----------------- nechaga khatsets’
Vil du danse? Хо-аце-п---нц-ва--? Х_____ п___________ Х-ч-ц- п-т-н-а-а-ь- ------------------- Хочаце патанцаваць? 0
nech--a k--ts---’ n______ k________ n-c-a-a k-a-s-t-’ ----------------- nechaga khatsets’
Vil du gå ein tur? Хо---е пра-у--цц-? Х_____ п__________ Х-ч-ц- п-а-у-я-ц-? ------------------ Хочаце прагуляцца? 0
K-och-t-e kury--’? K________ k_______ K-o-h-t-e k-r-t-’- ------------------ Khochatse kuryts’?
Eg vil gjerne røykje. Я-х--- -у--ц-. Я х___ к______ Я х-ч- к-р-ц-. -------------- Я хачу курыць. 0
Kh-c-a-s- -u-----? K________ k_______ K-o-h-t-e k-r-t-’- ------------------ Khochatse kuryts’?
Vil du ha ein sigarett? Х---- ц--арэ--? Х____ ц________ Х-ч-ш ц-г-р-т-? --------------- Хочаш цыгарэту? 0
Khoch-tse-kur-ts’? K________ k_______ K-o-h-t-e k-r-t-’- ------------------ Khochatse kuryts’?
Han vil ha fyr. Ён-хоч- прык-рыць. Ё_ х___ п_________ Ё- х-ч- п-ы-у-ы-ь- ------------------ Ён хоча прыкурыць. 0
Khoch-----pa---t-a-a--’? K________ p_____________ K-o-h-t-e p-t-n-s-v-t-’- ------------------------ Khochatse patantsavats’?
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Я -а------ --х-ц-л- -ы -аг--не-у-з------ц-. Я х____ б_ / х_____ б_ ч___________ п______ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- ч-г---е-у-з- п-п-ц-. ------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы чаго-небудзь папіць. 0
Khoch-tse-pa--n-savat--? K________ p_____________ K-o-h-t-e p-t-n-s-v-t-’- ------------------------ Khochatse patantsavats’?
Eg vil gjerne ha noko å ete. Я-хаце--б--/ -ац-ла-б- --г--н--уд-- п-есц-. Я х____ б_ / х_____ б_ ч___________ п______ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- ч-г---е-у-з- п-е-ц-. ------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы чаго-небудзь паесці. 0
Kh-cha--e -----t-a--ts’? K________ p_____________ K-o-h-t-e p-t-n-s-v-t-’- ------------------------ Khochatse patantsavats’?
Eg vil gjerne slappe av litt. Я--ац---бы-/ х--ел- бы ----- --пач-ць. Я х____ б_ / х_____ б_ т____ а________ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- т-о-і а-п-ч-ц-. -------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы трохі адпачыць. 0
K---h-tse----gu-y--sts-? K________ p_____________ K-o-h-t-e p-a-u-y-t-t-a- ------------------------ Khochatse pragulyatstsa?
Eg vil gjerne spørje deg om noko. Я ---еў б--/---ц-ла--- н---- ў-Ва--с-ы-а--. Я х____ б_ / х_____ б_ н____ ў В__ с_______ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- н-ш-а ў В-с с-ы-а-ь- ------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы нешта ў Вас спытаць. 0
Kh-c----e -ragul---s-sa? K________ p_____________ K-o-h-t-e p-a-u-y-t-t-a- ------------------------ Khochatse pragulyatstsa?
Eg vil gjerne be deg om noko. Я-х--еў-б--/ -а---а-б- --с-а---ы-с--і---пр---ць. Я х____ б_ / х_____ б_ В__ а_ ч______ п_________ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- В-с а- ч-м-ь-і п-п-а-і-ь- ------------------------------------------------ Я хацеў бы / хацела бы Вас аб чымсьці папрасіць. 0
K--c---se-----uly-tstsa? K________ p_____________ K-o-h-t-e p-a-u-y-t-t-a- ------------------------ Khochatse pragulyatstsa?
Eg vil gjerne invitere deg til noko. Я хаце---ы ---а---- -ы--ас -- што-ьц- за-р----ь. Я х____ б_ / х_____ б_ В__ н_ ш______ з_________ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- В-с н- ш-о-ь-і з-п-а-і-ь- ------------------------------------------------ Я хацеў бы / хацела бы Вас на штосьці запрасіць. 0
Y----a-hu--ury-s-. Y_ k_____ k_______ Y- k-a-h- k-r-t-’- ------------------ Ya khachu kuryts’.
Kva vil du ha? Шт- В- -а---це? Ш__ В_ ж_______ Ш-о В- ж-д-е-е- --------------- Што Вы жадаеце? 0
Ya---------u-yts’. Y_ k_____ k_______ Y- k-a-h- k-r-t-’- ------------------ Ya khachu kuryts’.
Vil du ha ein kaffi? Ж-д-еце-ка--? Ж______ к____ Ж-д-е-е к-в-? ------------- Жадаеце кавы? 0
Y- k-a--- --ryt--. Y_ k_____ k_______ Y- k-a-h- k-r-t-’- ------------------ Ya khachu kuryts’.
Eller vil du heller ha ein te? Аб----м лепе--г--б-ты? А__ В__ л____ г_______ А-о В-м л-п-й г-р-а-ы- ---------------------- Або Вам лепей гарбаты? 0
K-o-ha-- tsyg-re--? K_______ t_________ K-o-h-s- t-y-a-e-u- ------------------- Khochash tsygaretu?
Vi vil gjerne køyre heim. Мы -очам-ех-ц---адом-. М_ х____ е____ д______ М- х-ч-м е-а-ь д-д-м-. ---------------------- Мы хочам ехаць дадому. 0
K-ochash--sygar--u? K_______ t_________ K-o-h-s- t-y-a-e-u- ------------------- Khochash tsygaretu?
Vil de ha ei drosje? В-м -а-р-б--- та--і? В__ п________ т_____ В-м п-т-э-н-е т-к-і- -------------------- Вам патрэбнае таксі? 0
Kho--ash-------e-u? K_______ t_________ K-o-h-s- t-y-a-e-u- ------------------- Khochash tsygaretu?
Dei vil gjerne ringje. Яны -очуць --тэл-ф-нава--. Я__ х_____ п______________ Я-ы х-ч-ц- п-т-л-ф-н-в-ц-. -------------------------- Яны хочуць патэлефанаваць. 0
E--kh--ha --yk--y--’. E_ k_____ p__________ E- k-o-h- p-y-u-y-s-. --------------------- En khocha prykuryts’.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Belarusian (1-100) MP3 Belarusian (1-100)
Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...