Ordliste

nn ville noko 1   »   tr bir şey arzu etmek

70 [sytti]

ville noko 1

ville noko 1

70 [yetmiş]

bir şey arzu etmek

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Vil du røykje? Si-a---iç-------i-o- -u-----? S_____ i____ i______ m_______ S-g-r- i-m-k i-t-y-r m-s-n-z- ----------------------------- Sigara içmek istiyor musunuz? 0
Vil du danse? Da----tmek----iy-r-mus-nu-? D___ e____ i______ m_______ D-n- e-m-k i-t-y-r m-s-n-z- --------------------------- Dans etmek istiyor musunuz? 0
Vil du gå ein tur? Gez-ey--gi-m-k -s--yor m-sunu-? G______ g_____ i______ m_______ G-z-e-e g-t-e- i-t-y-r m-s-n-z- ------------------------------- Gezmeye gitmek istiyor musunuz? 0
Eg vil gjerne røykje. Si-ar--i-m---ist-yor--. S_____ i____ i_________ S-g-r- i-m-k i-t-y-r-m- ----------------------- Sigara içmek istiyorum. 0
Vil du ha ein sigarett? Bi--s----a---ter mi--n? B__ s_____ i____ m_____ B-r s-g-r- i-t-r m-s-n- ----------------------- Bir sigara ister misin? 0
Han vil ha fyr. O --rkek) a--ş ist----. O (______ a___ i_______ O (-r-e-) a-e- i-t-y-r- ----------------------- O (erkek) ateş istiyor. 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Bir -ey iç--k--st-y-r-m. B__ ş__ i____ i_________ B-r ş-y i-m-k i-t-y-r-m- ------------------------ Bir şey içmek istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. Bi--ey -eme- -s---o-um. B_____ y____ i_________ B-r-e- y-m-k i-t-y-r-m- ----------------------- Birşey yemek istiyorum. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. B-----dinlenme--is-i--rum. B____ d________ i_________ B-r-z d-n-e-m-k i-t-y-r-m- -------------------------- Biraz dinlenmek istiyorum. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. S-ze b-- ş---so-m-- --tiy-ru-. S___ b__ ş__ s_____ i_________ S-z- b-r ş-y s-r-a- i-t-y-r-m- ------------------------------ Size bir şey sormak istiyorum. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. S--de---ir---y -ic- et-e- ist--o-um. S_____ b__ ş__ r___ e____ i_________ S-z-e- b-r ş-y r-c- e-m-k i-t-y-r-m- ------------------------------------ Sizden bir şey rica etmek istiyorum. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. Siz- -ir--e-e --ve- --me- i-ti----m. S___ b__ ş___ d____ e____ i_________ S-z- b-r ş-y- d-v-t e-m-k i-t-y-r-m- ------------------------------------ Sizi bir şeye davet etmek istiyorum. 0
Kva vil du ha? Ne -----o--unu--lü-fe-? N_ i___________ l______ N- i-t-y-r-u-u- l-t-e-? ----------------------- Ne istiyorsunuz lütfen? 0
Vil du ha ein kaffi? Bir --h----s--r m----i-? B__ k____ i____ m_______ B-r k-h-e i-t-r m-s-n-z- ------------------------ Bir kahve ister misiniz? 0
Eller vil du heller ha ein te? Y-----ça---m- ---cih-e-ers-ni-? Y____ ç___ m_ t_____ e_________ Y-k-a ç-y- m- t-r-i- e-e-s-n-z- ------------------------------- Yoksa çayı mı tercih edersiniz? 0
Vi vil gjerne køyre heim. E-e -i--ek -st-y-ruz. E__ g_____ i_________ E-e g-t-e- i-t-y-r-z- --------------------- Eve gitmek istiyoruz. 0
Vil de ha ei drosje? T--si-iste- ----niz? T____ i____ m_______ T-k-i i-t-r m-s-n-z- -------------------- Taksi ister misiniz? 0
Dei vil gjerne ringje. T-l-f-- ----- --tiyo---r. T______ e____ i__________ T-l-f-n e-m-k i-t-y-r-a-. ------------------------- Telefon etmek istiyorlar. 0

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...