Ordliste

nn måtte noko   »   es deber hacer algo

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

72 [setenta y dos]

deber hacer algo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
måtte deber d____ d-b-r ----- deber
Eg må sende brevet. (--) -------v-a---a--a--a. (___ d___ e_____ l_ c_____ (-o- d-b- e-v-a- l- c-r-a- -------------------------- (Yo) debo enviar la carta.
Eg må betale hotellet. D-b--pa-ar el --t--. D___ p____ e_ h_____ D-b- p-g-r e- h-t-l- -------------------- Debo pagar el hotel.
Du må stå opp tidleg. D-b-s -e-a----t- pr-nt-. D____ l_________ p______ D-b-s l-v-n-a-t- p-o-t-. ------------------------ Debes levantarte pronto.
Du må jobbe mykje. D---- --a-aj-r -u---. D____ t_______ m_____ D-b-s t-a-a-a- m-c-o- --------------------- Debes trabajar mucho.
Du må kome tidsnok. De--s-se- p-n-ua-. D____ s__ p_______ D-b-s s-r p-n-u-l- ------------------ Debes ser puntual.
Han må fylle bensin. (----d-b- r---s-ar. (___ d___ r________ (-l- d-b- r-p-s-a-. ------------------- (Él) debe repostar.
Han må reparere bilen. D-----ep--ar-----o-h-. D___ r______ e_ c_____ D-b- r-p-r-r e- c-c-e- ---------------------- Debe reparar el coche.
Han må vaske bilen. De-- l---r-e--c-che. D___ l____ e_ c_____ D-b- l-v-r e- c-c-e- -------------------- Debe lavar el coche.
Ho må handle. (-lla- -ebe ir d- ----r-s. (_____ d___ i_ d_ c_______ (-l-a- d-b- i- d- c-m-r-s- -------------------------- (Ella) debe ir de compras.
Ho må vaske husveret. Deb--li--i-r----p--o. D___ l______ e_ p____ D-b- l-m-i-r e- p-s-. --------------------- Debe limpiar el piso.
Ho må vaske tøy. De---l--a--la--o--. D___ l____ l_ r____ D-b- l-v-r l- r-p-. ------------------- Debe lavar la ropa.
Vi må snart gå på skulen. (Nosotro- /--s) -e--mo- i--- l--esc-el--ense-u--a. (________ /____ d______ i_ a l_ e______ e_________ (-o-o-r-s /-a-) d-b-m-s i- a l- e-c-e-a e-s-g-i-a- -------------------------------------------------- (Nosotros /-as) debemos ir a la escuela enseguida.
Vi må snart gå på jobb. D-b--os--- ---t-a---- en-eg--d-. D______ i_ a_ t______ e_________ D-b-m-s i- a- t-a-a-o e-s-g-i-a- -------------------------------- Debemos ir al trabajo enseguida.
Vi må snart gå til legen. Debe-o- -r-al----i-----s-guid-. D______ i_ a_ m_____ e_________ D-b-m-s i- a- m-d-c- e-s-g-i-a- ------------------------------- Debemos ir al médico enseguida.
De må vente på bussen. (V-s----s ------deb-i- es-erar-po---- a----ús. (________ /____ d_____ e______ p__ e_ a_______ (-o-o-r-s /-a-) d-b-i- e-p-r-r p-r e- a-t-b-s- ---------------------------------------------- (Vosotros /-as) debéis esperar por el autobús.
De må vente på toget. D--éi- e--e--r---r-el tr-n. D_____ e______ p__ e_ t____ D-b-i- e-p-r-r p-r e- t-e-. --------------------------- Debéis esperar por el tren.
De må vente på drosjen. De---- esp--ar -or-el ta-i. D_____ e______ p__ e_ t____ D-b-i- e-p-r-r p-r e- t-x-. --------------------------- Debéis esperar por el taxi.

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...