Ordliste

nn måtte noko   »   ro „a trebui” ceva

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

72 [şaptezeci şi doi]

„a trebui” ceva

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
måtte a---ebui a t_____ a t-e-u- -------- a trebui 0
Eg må sende brevet. T-e-uie--- --pe-i-z-scri-oar-a. T______ s_ e_______ s__________ T-e-u-e s- e-p-d-e- s-r-s-a-e-. ------------------------------- Trebuie să expediez scrisoarea. 0
Eg må betale hotellet. T-e--i--s- ---te-- ---elul. T______ s_ p______ h_______ T-e-u-e s- p-ă-e-c h-t-l-l- --------------------------- Trebuie să plătesc hotelul. 0
Du må stå opp tidleg. T--b--e -ă -- s--l- ---r--e. T______ s_ t_ s____ d_______ T-e-u-e s- t- s-o-i d-v-e-e- ---------------------------- Trebuie să te scoli devreme. 0
Du må jobbe mykje. T-e-u-e s--lu---z- m-lt. T______ s_ l______ m____ T-e-u-e s- l-c-e-i m-l-. ------------------------ Trebuie să lucrezi mult. 0
Du må kome tidsnok. Treb-ie să-------n---a-. T______ s_ f__ p________ T-e-u-e s- f-i p-n-t-a-. ------------------------ Trebuie să fii punctual. 0
Han må fylle bensin. T-ebui--să--li-ent---. T______ s_ a__________ T-e-u-e s- a-i-e-t-z-. ---------------------- Trebuie să alimenteze. 0
Han må reparere bilen. T-------să r-pare--a-i-a. T______ s_ r_____ m______ T-e-u-e s- r-p-r- m-ş-n-. ------------------------- Trebuie să repare maşina. 0
Han må vaske bilen. T-ebu---să---el- m---n-. T______ s_ s____ m______ T-e-u-e s- s-e-e m-ş-n-. ------------------------ Trebuie să spele maşina. 0
Ho må handle. T--b--------a-- --m---ă--r-. T______ s_ f___ c___________ T-e-u-e s- f-c- c-m-ă-ă-u-i- ---------------------------- Trebuie să facă cumpărături. 0
Ho må vaske husveret. T--b--- s-----ă-cura---- -o---n--. T______ s_ f___ c____ î_ l________ T-e-u-e s- f-c- c-r-t î- l-c-i-ţ-. ---------------------------------- Trebuie să facă curat în locuinţă. 0
Ho må vaske tøy. Tre---e -ă s-ele ha-ne-e. T______ s_ s____ h_______ T-e-u-e s- s-e-e h-i-e-e- ------------------------- Trebuie să spele hainele. 0
Vi må snart gå på skulen. Tre--ie--- m--g---i--di-t--- şco---. T______ s_ m_____ i______ l_ ş______ T-e-u-e s- m-r-e- i-e-i-t l- ş-o-l-. ------------------------------------ Trebuie să mergem imediat la şcoală. 0
Vi må snart gå på jobb. Tre-u-e s-----gem -med--t l--servi--u. T______ s_ m_____ i______ l_ s________ T-e-u-e s- m-r-e- i-e-i-t l- s-r-i-i-. -------------------------------------- Trebuie să mergem imediat la serviciu. 0
Vi må snart gå til legen. T-e---- s- --r-em--mediat l- medic. T______ s_ m_____ i______ l_ m_____ T-e-u-e s- m-r-e- i-e-i-t l- m-d-c- ----------------------------------- Trebuie să mergem imediat la medic. 0
De må vente på bussen. T--buie-să aştep-a-- -utob---l. T______ s_ a________ a_________ T-e-u-e s- a-t-p-a-i a-t-b-z-l- ------------------------------- Trebuie să aşteptaţi autobuzul. 0
De må vente på toget. T--bu-e--ă-a---p-a-- t-e-u-. T______ s_ a________ t______ T-e-u-e s- a-t-p-a-i t-e-u-. ---------------------------- Trebuie să aşteptaţi trenul. 0
De må vente på drosjen. Tr-bu---să-a--e---ţi-t----l. T______ s_ a________ t______ T-e-u-e s- a-t-p-a-i t-x-u-. ---------------------------- Trebuie să aşteptaţi taxiul. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...