Ordliste

nn be om noko   »   ro a „cere” ceva

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [şaptezeci şi patru]

a „cere” ceva

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? Mă-pu-e-- -u--e? M_ p_____ t_____ M- p-t-ţ- t-n-e- ---------------- Mă puteţi tunde? 0
Ikkje for kort, er du snill. N- -r-a -cu-t, -ă--o-. N_ p___ s_____ v_ r___ N- p-e- s-u-t- v- r-g- ---------------------- Nu prea scurt, vă rog. 0
Litt kortare, er du snill. C-va--------r-- -- -o-. C___ m__ s_____ v_ r___ C-v- m-i s-u-t- v- r-g- ----------------------- Ceva mai scurt, vă rog. 0
Kan du framkalle desse bileta? Puteţ- --velo-a--o--le? P_____ d_______ p______ P-t-ţ- d-v-l-p- p-z-l-? ----------------------- Puteţi developa pozele? 0
Bileta er på CD-en. P--ele-sun- -e---. P_____ s___ p_ C__ P-z-l- s-n- p- C-. ------------------ Pozele sunt pe CD. 0
Bileta er i kameraet. Po-el---un--în a-a-at-l ---o. P_____ s___ î_ a_______ f____ P-z-l- s-n- î- a-a-a-u- f-t-. ----------------------------- Pozele sunt în aparatul foto. 0
Kan du reparere denne klokka? Îmi pu-e-i-----ra--e-s--? Î__ p_____ r_____ c______ Î-i p-t-ţ- r-p-r- c-a-u-? ------------------------- Îmi puteţi repara ceasul? 0
Glaset er knust. St-cl--e----s-ar-ă. S_____ e___ s______ S-i-l- e-t- s-a-t-. ------------------- Sticla este spartă. 0
Batteriet er tomt. Ba---ia-es-- go-lă. B______ e___ g_____ B-t-r-a e-t- g-a-ă- ------------------- Bateria este goală. 0
Kan du stryke skjorta? Î-i-pute-----l----ă--şa? Î__ p_____ c____ c______ Î-i p-t-ţ- c-l-a c-m-ş-? ------------------------ Îmi puteţi călca cămaşa? 0
Kan du reinse buksa? Îm- --teţi---răţa-pa-tal-ni-? Î__ p_____ c_____ p__________ Î-i p-t-ţ- c-r-ţ- p-n-a-o-i-? ----------------------------- Îmi puteţi curăţa pantalonii? 0
Kan du reparere skoa? Î---p-t-ţ---e-a-a-p-nt----? Î__ p_____ r_____ p________ Î-i p-t-ţ- r-p-r- p-n-o-i-? --------------------------- Îmi puteţi repara pantofii? 0
Kan du gje meg fyr? Îm--------ă -og--- foc? Î__ d___ v_ r__ u_ f___ Î-i d-ţ- v- r-g u- f-c- ----------------------- Îmi daţi vă rog un foc? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? A--ţ---h-b-it--s-u-o-brichet-? A____ c_______ s__ o b________ A-e-i c-i-r-t- s-u o b-i-h-t-? ------------------------------ Aveţi chibrite sau o brichetă? 0
Har du eit oskebeger? A--ţ--- -crumieră? A____ o s_________ A-e-i o s-r-m-e-ă- ------------------ Aveţi o scrumieră? 0
Røykjer du sigarar? F-ma-i -----i? F_____ ţ______ F-m-ţ- ţ-g-r-? -------------- Fumaţi ţigări? 0
Røykjer du sigarettar? Fum-ţ- ţi--re--? F_____ ţ________ F-m-ţ- ţ-g-r-t-? ---------------- Fumaţi ţigarete? 0
Røykjer du pipe? F-m--i--i--? F_____ p____ F-m-ţ- p-p-? ------------ Fumaţi pipă? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...