Ordliste

nn grunngje noko 2   »   pa ਕਿਸੇ ਗੱਲ ਦਾ ਤਰਕ ਦੇਣਾ 2

76 [syttiseks]

grunngje noko 2

grunngje noko 2

76 [ਛਿਅੱਤਰ]

76 [Chi'atara]

ਕਿਸੇ ਗੱਲ ਦਾ ਤਰਕ ਦੇਣਾ 2

kisē gala dā taraka dēṇā 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? ਤ-ਸੀਂ -ਿਉ- ਨ-ੀ- ਆਏ? ਤੁ_ ਕਿ_ ਨ_ ਆ__ ਤ-ਸ-ਂ ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ-? ------------------- ਤੁਸੀਂ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆਏ? 0
k--- --l--d--ta--ka-dēṇ- 2 k___ g___ d_ t_____ d___ 2 k-s- g-l- d- t-r-k- d-ṇ- 2 -------------------------- kisē gala dā taraka dēṇā 2
Eg var sjuk. ਮ-ਂ --ਮ-----। ਮੈਂ ਬੀ__ ਸੀ_ ਮ-ਂ ਬ-ਮ-ਰ ਸ-। ------------- ਮੈਂ ਬੀਮਾਰ ਸੀ। 0
kis- g--a--ā--ar--- --ṇ- 2 k___ g___ d_ t_____ d___ 2 k-s- g-l- d- t-r-k- d-ṇ- 2 -------------------------- kisē gala dā taraka dēṇā 2
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. ਮੈਂ ਨ----ਆਇਆ / -ਈ ਕ----ਿ-ਮ-ਂ ਬ-ਮ-ਰ --। ਮੈਂ ਨ_ ਆ__ / ਆ_ ਕਿ__ ਮੈਂ ਬੀ__ ਸੀ_ ਮ-ਂ ਨ-ੀ- ਆ-ਆ / ਆ- ਕ-ਉ-ਕ- ਮ-ਂ ਬ-ਮ-ਰ ਸ-। -------------------------------------- ਮੈਂ ਨਹੀਂ ਆਇਆ / ਆਈ ਕਿਉਂਕਿ ਮੈਂ ਬੀਮਾਰ ਸੀ। 0
tus-- ki'uṁ-n--ī-----? t____ k____ n____ ā___ t-s-ṁ k-'-ṁ n-h-ṁ ā-ē- ---------------------- tusīṁ ki'uṁ nahīṁ ā'ē?
Kvifor kom ho ikkje? ਉਹ ਕਿ-ਂ -ਹੀ- ਆਈ? ਉ_ ਕਿ_ ਨ_ ਆ__ ਉ- ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ-? ---------------- ਉਹ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆਈ? 0
M-i- b-mā-- --. M___ b_____ s__ M-i- b-m-r- s-. --------------- Maiṁ bīmāra sī.
Ho var trøytt. ਉਹ-ਥੱ--ਗਈ---। ਉ_ ਥੱ_ ਗ_ ਸੀ_ ਉ- ਥ-ਕ ਗ- ਸ-। ------------- ਉਹ ਥੱਕ ਗਈ ਸੀ। 0
Ma-- -ī-ā-a --. M___ b_____ s__ M-i- b-m-r- s-. --------------- Maiṁ bīmāra sī.
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. ਉਹ-ਨਹ----- -ਿ--ਕਿ-ਉਹ--ੱ-----ਹੈ। ਉ_ ਨ_ ਆ_ ਕਿ__ ਉ_ ਥੱ_ ਗ_ ਹੈ_ ਉ- ਨ-ੀ- ਆ- ਕ-ਉ-ਕ- ਉ- ਥ-ਕ ਗ- ਹ-। ------------------------------- ਉਹ ਨਹੀਂ ਆਈ ਕਿਉਂਕਿ ਉਹ ਥੱਕ ਗਈ ਹੈ। 0
M-i------r--sī. M___ b_____ s__ M-i- b-m-r- s-. --------------- Maiṁ bīmāra sī.
Kvifor kom han ikkje? ਉ- -ਿਉਂ--ਹੀਂ ---? ਉ_ ਕਿ_ ਨ_ ਆ___ ਉ- ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ-ਆ- ----------------- ਉਹ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆਇਆ? 0
Ma-- -ah----'i'ā- --ī--i'-ṅ-- --iṁ-bī-ār--s-. M___ n____ ā_____ ā__ k______ m___ b_____ s__ M-i- n-h-ṁ ā-i-ā- ā-ī k-'-ṅ-i m-i- b-m-r- s-. --------------------------------------------- Maiṁ nahīṁ ā'i'ā/ ā'ī ki'uṅki maiṁ bīmāra sī.
Han hadde ikkje lyst. ਉ--- -ਨ ਨਹੀ---ਰ---ਹ--ਸੀ। ਉ__ ਮ_ ਨ_ ਕ_ ਰਿ_ ਸੀ_ ਉ-ਦ- ਮ- ਨ-ੀ- ਕ- ਰ-ਹ- ਸ-। ------------------------ ਉਸਦਾ ਮਨ ਨਹੀਂ ਕਰ ਰਿਹਾ ਸੀ। 0
Uh--k--uṁ n--------? U__ k____ n____ ā___ U-a k-'-ṁ n-h-ṁ ā-ī- -------------------- Uha ki'uṁ nahīṁ ā'ī?
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. ਉਹ -ਹੀਂ --- -ਿਉਂਕ--ਉਸ-- ---- -ਹ-----? ਉ_ ਨ_ ਆ__ ਕਿ__ ਉ__ ਇੱ_ ਨ_ ਸੀ_ ਉ- ਨ-ੀ- ਆ-ਆ ਕ-ਉ-ਕ- ਉ-ਦ- ਇ-ਛ- ਨ-ੀ- ਸ-? ------------------------------------- ਉਹ ਨਹੀਂ ਆਇਆ ਕਿਉਂਕਿ ਉਸਦੀ ਇੱਛਾ ਨਹੀਂ ਸੀ? 0
U-a tha-a-ga-- sī. U__ t____ g___ s__ U-a t-a-a g-'- s-. ------------------ Uha thaka ga'ī sī.
Kvifor kom de ikkje? ਤੁ--ਂ ਸ------ਉਂ ਨ-ੀ- ਆ-? ਤੁ_ ਸਾ_ ਕਿ_ ਨ_ ਆ__ ਤ-ਸ-ਂ ਸ-ਰ- ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ-? ------------------------ ਤੁਸੀਂ ਸਾਰੇ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆਏ? 0
Uha--a--- -'ī --'uṅ-i---- -haka -a-- --i. U__ n____ ā__ k______ u__ t____ g___ h___ U-a n-h-ṁ ā-ī k-'-ṅ-i u-a t-a-a g-'- h-i- ----------------------------------------- Uha nahīṁ ā'ī ki'uṅki uha thaka ga'ī hai.
Bilen vår er i ustand. ਸਾਡੀ ਗ-ਡ-------ਹੈ। ਸਾ_ ਗੱ_ ਖ__ ਹੈ_ ਸ-ਡ- ਗ-ਡ- ਖ-ਾ- ਹ-। ------------------ ਸਾਡੀ ਗੱਡੀ ਖਰਾਬ ਹੈ। 0
U-----'u-----ī- -'---? U__ k____ n____ ā_____ U-a k-'-ṁ n-h-ṁ ā-i-ā- ---------------------- Uha ki'uṁ nahīṁ ā'i'ā?
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. ਅ-ੀਂ -ਹੀਂ ਆਏ -ਿਉ--ਿ -ਾਡ- ਗੱ-ੀ ------ੈ। ਅ_ ਨ_ ਆ_ ਕਿ__ ਸਾ_ ਗੱ_ ਖ__ ਹੈ_ ਅ-ੀ- ਨ-ੀ- ਆ- ਕ-ਉ-ਕ- ਸ-ਡ- ਗ-ਡ- ਖ-ਾ- ਹ-। -------------------------------------- ਅਸੀਂ ਨਹੀਂ ਆਏ ਕਿਉਂਕਿ ਸਾਡੀ ਗੱਡੀ ਖਰਾਬ ਹੈ। 0
Usa-ā --na--ahī--kar--r--ā s-. U____ m___ n____ k___ r___ s__ U-a-ā m-n- n-h-ṁ k-r- r-h- s-. ------------------------------ Usadā mana nahīṁ kara rihā sī.
Kvifor kom dei ikkje? ਉਹ --ਕ ਕਿ----ਹ-- ਆ-? ਉ_ ਲੋ_ ਕਿ_ ਨ_ ਆ__ ਉ- ਲ-ਕ ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ-? -------------------- ਉਹ ਲੋਕ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆਏ? 0
Usa-ā ma-- -a--ṁ--a------- sī. U____ m___ n____ k___ r___ s__ U-a-ā m-n- n-h-ṁ k-r- r-h- s-. ------------------------------ Usadā mana nahīṁ kara rihā sī.
Dei rakk ikkje toget. ਉ-ਨਾ--ਦੀ-ਗੱ-ੀ--ੁ-ਟ -ਈ --। ਉ__ ਦੀ ਗੱ_ ਛੁੱ_ ਗ_ ਸੀ_ ਉ-ਨ-ਂ ਦ- ਗ-ਡ- ਛ-ੱ- ਗ- ਸ-। ------------------------- ਉਹਨਾਂ ਦੀ ਗੱਡੀ ਛੁੱਟ ਗਈ ਸੀ। 0
Usad--mana nah-----ra ---- -ī. U____ m___ n____ k___ r___ s__ U-a-ā m-n- n-h-ṁ k-r- r-h- s-. ------------------------------ Usadā mana nahīṁ kara rihā sī.
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. ਉ- ਲ-- ਇ- ਲਈ ਨਹ-ਂ ਆਏ--ਿ-ਂ-----ਨ-ਂ ਦੀ ਗ--ੀ---ੱਟ-ਗਈ-ਸੀ। ਉ_ ਲੋ_ ਇ_ ਲ_ ਨ_ ਆ_ ਕਿ__ ਉ__ ਦੀ ਗੱ_ ਛੁੱ_ ਗ_ ਸੀ_ ਉ- ਲ-ਕ ਇ- ਲ- ਨ-ੀ- ਆ- ਕ-ਉ-ਕ- ਉ-ਨ-ਂ ਦ- ਗ-ਡ- ਛ-ੱ- ਗ- ਸ-। ----------------------------------------------------- ਉਹ ਲੋਕ ਇਸ ਲਈ ਨਹੀਂ ਆਏ ਕਿਉਂਕਿ ਉਹਨਾਂ ਦੀ ਗੱਡੀ ਛੁੱਟ ਗਈ ਸੀ। 0
U-a n-hī--ā--'ā-k--u--i-usadī -c-ā--ah-- sī? U__ n____ ā____ k______ u____ i___ n____ s__ U-a n-h-ṁ ā-i-ā k-'-ṅ-i u-a-ī i-h- n-h-ṁ s-? -------------------------------------------- Uha nahīṁ ā'i'ā ki'uṅki usadī ichā nahīṁ sī?
Kvifor kom du ikkje? ਤੂ--ਕਿਉ------ --- - -ਈ? ਤੂੰ ਕਿ_ ਨ_ ਆ__ / ਆ__ ਤ-ੰ ਕ-ਉ- ਨ-ੀ- ਆ-ਆ / ਆ-? ----------------------- ਤੂੰ ਕਿਉਂ ਨਹੀਂ ਆਇਆ / ਆਈ? 0
Tusīṁ----- k--uṁ-----ṁ ā--? T____ s___ k____ n____ ā___ T-s-ṁ s-r- k-'-ṁ n-h-ṁ ā-ē- --------------------------- Tusīṁ sārē ki'uṁ nahīṁ ā'ē?
Eg fekk ikkje lov. ਮੈਨੂ- --- ਦ--ਆ-ਿਆ--ਹ-- ਸ-। ਮੈ_ ਆ__ ਦੀ ਆ__ ਨ_ ਸੀ_ ਮ-ਨ-ੰ ਆ-ਣ ਦ- ਆ-ਿ- ਨ-ੀ- ਸ-। -------------------------- ਮੈਨੂੰ ਆਉਣ ਦੀ ਆਗਿਆ ਨਹੀਂ ਸੀ। 0
Sā-- g-ḍ- khar-ba----. S___ g___ k______ h___ S-ḍ- g-ḍ- k-a-ā-a h-i- ---------------------- Sāḍī gaḍī kharāba hai.
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. ਮੈਂ--ਹ---ਆਇਆ----ਈ --ਉਂ-ਿ--ੈਨੂ----ਣ ਦ---ਗਿ- -ਹੀਂ --। ਮੈਂ ਨ_ ਆ__ / ਆ_ ਕਿ__ ਮੈ_ ਆ__ ਦੀ ਆ__ ਨ_ ਸੀ_ ਮ-ਂ ਨ-ੀ- ਆ-ਆ / ਆ- ਕ-ਉ-ਕ- ਮ-ਨ-ੰ ਆ-ਣ ਦ- ਆ-ਿ- ਨ-ੀ- ਸ-। --------------------------------------------------- ਮੈਂ ਨਹੀਂ ਆਇਆ / ਆਈ ਕਿਉਂਕਿ ਮੈਨੂੰ ਆਉਣ ਦੀ ਆਗਿਆ ਨਹੀਂ ਸੀ। 0
Sāḍī -aḍ- ---------ai. S___ g___ k______ h___ S-ḍ- g-ḍ- k-a-ā-a h-i- ---------------------- Sāḍī gaḍī kharāba hai.

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...