Ordliste

nn Adjektiv 2   »   bn বিশেষণ ২

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

৭৯ [ঊনআশি]

79 [ūna'āśi]

বিশেষণ ২

biśēṣaṇa 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bengali Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. আম---ীল-পো-া--পর-ছি-৷ আ_ নী_ পো__ প__ ৷ আ-ি ন-ল প-ষ-ক প-ে-ি ৷ --------------------- আমি নীল পোষাক পরেছি ৷ 0
biśēṣa-a 2 b_______ 2 b-ś-ṣ-ṇ- 2 ---------- biśēṣaṇa 2
Eg har ein raud kjole på meg. আ-ি---ল প---ক পরেছি৤ আ_ লা_ পো__ প___ আ-ি ল-ল প-ষ-ক প-ে-ি- -------------------- আমি লাল পোষাক পরেছি৤ 0
bi--ṣa---2 b_______ 2 b-ś-ṣ-ṇ- 2 ---------- biśēṣaṇa 2
Eg har ein grøn kjole på meg. আম--স-ু- --ষ-ক-প----৤ আ_ স__ পো__ প___ আ-ি স-ু- প-ষ-ক প-ে-ি- --------------------- আমি সবুজ পোষাক পরেছি৤ 0
ā----īl- -ōṣ-k- ----chi ā__ n___ p_____ p______ ā-i n-l- p-ṣ-k- p-r-c-i ----------------------- āmi nīla pōṣāka parēchi
Eg kjøper ei svart veske. আ-ি---টা-কা---ব্----ক-নছি-৷ আ_ এ__ কা_ ব্__ কি__ ৷ আ-ি এ-ট- ক-ল- ব-য-গ ক-ন-ি ৷ --------------------------- আমি একটা কালো ব্যাগ কিনছি ৷ 0
āmi n-la p-ṣā-a-p--ē--i ā__ n___ p_____ p______ ā-i n-l- p-ṣ-k- p-r-c-i ----------------------- āmi nīla pōṣāka parēchi
Eg kjøper ei brun veske. আ-ি একটা-ব-দামী-ব-য-গ-----ি ৷ আ_ এ__ বা__ ব্__ কি__ ৷ আ-ি এ-ট- ব-দ-ম- ব-য-গ ক-ন-ি ৷ ----------------------------- আমি একটা বাদামী ব্যাগ কিনছি ৷ 0
ām----la p--āka parē-hi ā__ n___ p_____ p______ ā-i n-l- p-ṣ-k- p-r-c-i ----------------------- āmi nīla pōṣāka parēchi
Eg kjøper ei kvit veske. আ-ি -কটা স-দা-ব--াগ-কিন-ি ৷ আ_ এ__ সা_ ব্__ কি__ ৷ আ-ি এ-ট- স-দ- ব-য-গ ক-ন-ি ৷ --------------------------- আমি একটা সাদা ব্যাগ কিনছি ৷ 0
ām- l--- p--ā-a--a-ēch-৤ ā__ l___ p_____ p_______ ā-i l-l- p-ṣ-k- p-r-c-i- ------------------------ āmi lāla pōṣāka parēchi৤
Eg treng ein ny bil. আ-ার-একটা --ুন গা-়---া--৷ আ__ এ__ ন__ গা_ চা_ ৷ আ-া- এ-ট- ন-ু- গ-ড-ী চ-ই ৷ -------------------------- আমার একটা নতুন গাড়ী চাই ৷ 0
ām-------p-------ar-ch-৤ ā__ l___ p_____ p_______ ā-i l-l- p-ṣ-k- p-r-c-i- ------------------------ āmi lāla pōṣāka parēchi৤
Eg treng ein rask bil. আমা--একট- দ্-ু----------়ী--াই ৷ আ__ এ__ দ্_____ গা_ চা_ ৷ আ-া- এ-ট- দ-র-ত-া-ি- গ-ড-ী চ-ই ৷ -------------------------------- আমার একটা দ্রুতগাতির গাড়ী চাই ৷ 0
ā---lāl--p--ā-a ---ēc--৤ ā__ l___ p_____ p_______ ā-i l-l- p-ṣ-k- p-r-c-i- ------------------------ āmi lāla pōṣāka parēchi৤
Eg treng ein komfortabel bil. আ--র --টা ---ম-া-- গ-ড়ী -াই-৷ আ__ এ__ আ_____ গা_ চা_ ৷ আ-া- এ-ট- আ-া-দ-য়- গ-ড-ী চ-ই ৷ ------------------------------ আমার একটা আরামদায়ক গাড়ী চাই ৷ 0
āmi -ab----pō-ā-a-parēc--৤ ā__ s_____ p_____ p_______ ā-i s-b-j- p-ṣ-k- p-r-c-i- -------------------------- āmi sabuja pōṣāka parēchi৤
Der oppe bur det ei gamal dame. ওপরে এ--- ব-দ্ধা-------থাকেন-৷ ও__ এ___ বৃ__ ম__ থা__ ৷ ও-র- এ-জ- ব-দ-ধ- ম-ি-া থ-ক-ন ৷ ------------------------------ ওপরে একজন বৃদ্ধা মহিলা থাকেন ৷ 0
ā-i----u-a -ōṣā-- p-r---i৤ ā__ s_____ p_____ p_______ ā-i s-b-j- p-ṣ-k- p-r-c-i- -------------------------- āmi sabuja pōṣāka parēchi৤
Der oppe bur det ei tjukk dame. ওপরে---জ---ো-া ম-ি-া-থ-ক-ন ৷ ও__ এ___ মো_ ম__ থা__ ৷ ও-র- এ-জ- ম-ট- ম-ি-া থ-ক-ন ৷ ---------------------------- ওপরে একজন মোটা মহিলা থাকেন ৷ 0
ām- -ab-j----ṣāka-------i৤ ā__ s_____ p_____ p_______ ā-i s-b-j- p-ṣ-k- p-r-c-i- -------------------------- āmi sabuja pōṣāka parēchi৤
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. ন--ে এক-ন --জ----- ----া-থাক-- ৷ নী_ এ___ জি___ ম__ থা__ ৷ ন-চ- এ-জ- জ-জ-ঞ-স- ম-ি-া থ-ক-ন ৷ -------------------------------- নীচে একজন জিজ্ঞাসু মহিলা থাকেন ৷ 0
ā-------ā ---ō b-āga k-n-chi ā__ ē____ k___ b____ k______ ā-i ē-a-ā k-l- b-ā-a k-n-c-i ---------------------------- āmi ēkaṭā kālō byāga kinachi
Gjestane våre var hyggelege folk. আ-------তিথিরাব--্দ --ল --- -িল-ন ৷ আ___ অ______ ভা_ লো_ ছি__ ৷ আ-া-ে- অ-ি-ি-া-ৃ-্- ভ-ল ল-ক ছ-ল-ন ৷ ----------------------------------- আমাদের অতিথিরাবৃন্দ ভাল লোক ছিলেন ৷ 0
ā-- -k-----ālō --ā-a --n---i ā__ ē____ k___ b____ k______ ā-i ē-a-ā k-l- b-ā-a k-n-c-i ---------------------------- āmi ēkaṭā kālō byāga kinachi
Gjestane våre var høflege folk. আম--ে- অ-িথিবৃ-্----্র-ল-ক ছ---- ৷ আ___ অ_____ ন__ লো_ ছি__ ৷ আ-া-ে- অ-ি-ি-ৃ-্- ন-্- ল-ক ছ-ল-ন ৷ ---------------------------------- আমাদের অতিথিবৃন্দ নম্র লোক ছিলেন ৷ 0
ām- ē-a-ā-k-l- ---ga-kin--hi ā__ ē____ k___ b____ k______ ā-i ē-a-ā k-l- b-ā-a k-n-c-i ---------------------------- āmi ēkaṭā kālō byāga kinachi
Gjestane våre var interessante folk. আমাদে- -ত---ব--্দ--া-ুন-ল-ক ---েন ৷ আ___ অ_____ দা__ লো_ ছি__ ৷ আ-া-ে- অ-ি-ি-ৃ-্- দ-র-ন ল-ক ছ-ল-ন ৷ ----------------------------------- আমাদের অতিথিবৃন্দ দারুন লোক ছিলেন ৷ 0
ā-i ēk--ā ---ā---byā-- --n-c-i ā__ ē____ b_____ b____ k______ ā-i ē-a-ā b-d-m- b-ā-a k-n-c-i ------------------------------ āmi ēkaṭā bādāmī byāga kinachi
Eg har snille born. আ-া----চ্---- ---ের ৷ আ__ বা___ আ___ ৷ আ-া- ব-চ-চ-র- আ-র-র ৷ --------------------- আমার বাচ্চারা আদরের ৷ 0
ā-i ēk-ṭā b-dā-ī-by-g- ---ac-i ā__ ē____ b_____ b____ k______ ā-i ē-a-ā b-d-m- b-ā-a k-n-c-i ------------------------------ āmi ēkaṭā bādāmī byāga kinachi
Men naboane har frekke born. কিন-ত- প-র--বে----- --চ্-ার- দু--ট- ৷ কি__ প্______ বা___ দু__ ৷ ক-ন-ত- প-র-ি-ে-ী-ে- ব-চ-চ-র- দ-ষ-ট- ৷ ------------------------------------- কিন্তু প্রতিবেশীদের বাচ্চারা দুষ্টু ৷ 0
āmi ē--ṭ---ād--- by-ga--in-chi ā__ ē____ b_____ b____ k______ ā-i ē-a-ā b-d-m- b-ā-a k-n-c-i ------------------------------ āmi ēkaṭā bādāmī byāga kinachi
Er borna dine lydige? আপনা--বাচ্-ার- ক- -----ভদ্র? আ___ বা___ কি স_______ আ-ন-র ব-চ-চ-র- ক- স-্---দ-র- ---------------------------- আপনার বাচ্চারা কি সভ্য-ভদ্র? 0
ām- ēka-ā sā-ā byā-a k-nac-i ā__ ē____ s___ b____ k______ ā-i ē-a-ā s-d- b-ā-a k-n-c-i ---------------------------- āmi ēkaṭā sādā byāga kinachi

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...