Ordliste

nn Adjektiv 2   »   pt Adjetivos 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [setenta e nove]

Adjetivos 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. E--estou---u-a- um -e-t--o-a-u-. E_ e____ a u___ u_ v______ a____ E- e-t-u a u-a- u- v-s-i-o a-u-. -------------------------------- Eu estou a usar um vestido azul. 0
Eg har ein raud kjole på meg. E- -sto- - -sa- um -e-ti-- -nc--nad-/-erm-lho. E_ e____ a u___ u_ v______ e__________________ E- e-t-u a u-a- u- v-s-i-o e-c-r-a-o-v-r-e-h-. ---------------------------------------------- Eu estou a usar um vestido encarnado/vermelho. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. Eu --to--a us-r -m--e-tid--ve--e. E_ e____ a u___ u_ v______ v_____ E- e-t-u a u-a- u- v-s-i-o v-r-e- --------------------------------- Eu estou a usar um vestido verde. 0
Eg kjøper ei svart veske. Eu c-m-----ma mala p-et-. E_ c_____ u__ m___ p_____ E- c-m-r- u-a m-l- p-e-a- ------------------------- Eu compro uma mala preta. 0
Eg kjøper ei brun veske. E- -o---o --a-m-la-c--t-nha. E_ c_____ u__ m___ c________ E- c-m-r- u-a m-l- c-s-a-h-. ---------------------------- Eu compro uma mala castanha. 0
Eg kjøper ei kvit veske. E--co-pro uma--al--b-a--a. E_ c_____ u__ m___ b______ E- c-m-r- u-a m-l- b-a-c-. -------------------------- Eu compro uma mala branca. 0
Eg treng ein ny bil. Eu -re---o d--u--ca--o-n-v-. E_ p______ d_ u_ c____ n____ E- p-e-i-o d- u- c-r-o n-v-. ---------------------------- Eu preciso de um carro novo. 0
Eg treng ein rask bil. E- --e-i-o--e-um--ar-o r-p---. E_ p______ d_ u_ c____ r______ E- p-e-i-o d- u- c-r-o r-p-d-. ------------------------------ Eu preciso de um carro rápido. 0
Eg treng ein komfortabel bil. E- -rec--o------ ----o----f--tá-e-. E_ p______ d_ u_ c____ c___________ E- p-e-i-o d- u- c-r-o c-n-o-t-v-l- ----------------------------------- Eu preciso de um carro confortável. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. A----m cima mo-- --a m-l-e--v--h-. A__ e_ c___ m___ u__ m_____ v_____ A-i e- c-m- m-r- u-a m-l-e- v-l-a- ---------------------------------- Ali em cima mora uma mulher velha. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. Ali-------a mo-a-uma m--h-r go-d-. A__ e_ c___ m___ u__ m_____ g_____ A-i e- c-m- m-r- u-a m-l-e- g-r-a- ---------------------------------- Ali em cima mora uma mulher gorda. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. A-- -- bai-- ---a--m- -ul--- ---iosa. A__ e_ b____ m___ u__ m_____ c_______ A-i e- b-i-o m-r- u-a m-l-e- c-r-o-a- ------------------------------------- Ali em baixo mora uma mulher curiosa. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. Os------s---nv--a-os--r-- pes---s -i-pát--as. O_ n_____ c_________ e___ p______ s__________ O- n-s-o- c-n-i-a-o- e-a- p-s-o-s s-m-á-i-a-. --------------------------------------------- Os nossos convidados eram pessoas simpáticas. 0
Gjestane våre var høflege folk. O--n---o--c--vidad-- era- --s--as---m-e---a-a-. O_ n_____ c_________ e___ p______ b____________ O- n-s-o- c-n-i-a-o- e-a- p-s-o-s b-m-e-u-a-a-. ----------------------------------------------- Os nossos convidados eram pessoas bem-educadas. 0
Gjestane våre var interessante folk. Os--os-o---o-v-da-os---am p---o-s-i---re-s-nt--. O_ n_____ c_________ e___ p______ i_____________ O- n-s-o- c-n-i-a-o- e-a- p-s-o-s i-t-r-s-a-t-s- ------------------------------------------------ Os nossos convidados eram pessoas interessantes. 0
Eg har snille born. Ten-o---ia-ç-s---áv-is. T____ c_______ a_______ T-n-o c-i-n-a- a-á-e-s- ----------------------- Tenho crianças amáveis. 0
Men naboane har frekke born. Mas--- vi--nho--tê- c-ia-ç-s-m-----p-r--d-s. M__ o_ v_______ t__ c_______ m______________ M-s o- v-z-n-o- t-m c-i-n-a- m-l-o-p-r-a-a-. -------------------------------------------- Mas os vizinhos têm crianças malcomportadas. 0
Er borna dine lydige? As ---s c-i--ç------ b-m--o-po-tadas? A_ s___ c_______ s__ b_______________ A- s-a- c-i-n-a- s-o b-m-c-m-o-t-d-s- ------------------------------------- As suas crianças são bem-comportadas? 0

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...