Ordliste

nn Adjektiv 3   »   mk Придавки 3

80 [åtti]

Adjektiv 3

Adjektiv 3

80 [осумдесет]

80 [osoomdyesyet]

Придавки 3

Pridavki 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Ho har ein hund. Таа--м--куче. Т__ и__ к____ Т-а и-а к-ч-. ------------- Таа има куче. 0
Pri--v-- 3 P_______ 3 P-i-a-k- 3 ---------- Pridavki 3
Hunden er stor. К--------г-л---. К_____ е г______ К-ч-т- е г-л-м-. ---------------- Кучето е големо. 0
P--d---- 3 P_______ 3 P-i-a-k- 3 ---------- Pridavki 3
Ho har ein stor hund. Т-- -ма -о--мо-куч-. Т__ и__ г_____ к____ Т-а и-а г-л-м- к-ч-. -------------------- Таа има големо куче. 0
T-- i---ko--hy-. T__ i__ k_______ T-a i-a k-o-h-e- ---------------- Taa ima koochye.
Ho har eit hus. Та--и-а куќ-. Т__ и__ к____ Т-а и-а к-ќ-. ------------- Таа има куќа. 0
T-----a-k-o-hy-. T__ i__ k_______ T-a i-a k-o-h-e- ---------------- Taa ima koochye.
Huset er lite. К-ќа-а - м-ла. К_____ е м____ К-ќ-т- е м-л-. -------------- Куќата е мала. 0
T----------c--e. T__ i__ k_______ T-a i-a k-o-h-e- ---------------- Taa ima koochye.
Ho har eit lite hus. Та--и------- м-л- к--а. Т__ и__ е___ м___ к____ Т-а и-а е-н- м-л- к-ќ-. ----------------------- Таа има една мала куќа. 0
K-o--yet-----g------o. K________ y_ g________ K-o-h-e-o y- g-o-y-m-. ---------------------- Koochyeto ye guolyemo.
Han bur på hotell. Т-ј ---ее в---от-л. Т__ ж____ в_ х_____ Т-ј ж-в-е в- х-т-л- ------------------- Тој живее во хотел. 0
K---hy-to y- --oly---. K________ y_ g________ K-o-h-e-o y- g-o-y-m-. ---------------------- Koochyeto ye guolyemo.
Hotellet er billeg. Х--е-от ----ти-. Х______ е е_____ Х-т-л-т е е-т-н- ---------------- Хотелот е евтин. 0
Ko-chye-- -e--u-l----. K________ y_ g________ K-o-h-e-o y- g-o-y-m-. ---------------------- Koochyeto ye guolyemo.
Han bur på eit billeg hotell. Т-- ж-в------ев-и--х--е-. Т__ ж____ в_ е____ х_____ Т-ј ж-в-е в- е-т-н х-т-л- ------------------------- Тој живее во евтин хотел. 0
Taa i-a-gu--ye-o----chye. T__ i__ g_______ k_______ T-a i-a g-o-y-m- k-o-h-e- ------------------------- Taa ima guolyemo koochye.
Han har ein bil. То- има -вт-м----. Т__ и__ а_________ Т-ј и-а а-т-м-б-л- ------------------ Тој има автомобил. 0
T---ima---olyem--k-och--. T__ i__ g_______ k_______ T-a i-a g-o-y-m- k-o-h-e- ------------------------- Taa ima guolyemo koochye.
Bilen er dyr. А-т-моб--от е--к--. А__________ е с____ А-т-м-б-л-т е с-а-. ------------------- Автомобилот е скап. 0
Ta---m- g-oly--o--o---ye. T__ i__ g_______ k_______ T-a i-a g-o-y-m- k-o-h-e- ------------------------- Taa ima guolyemo koochye.
Han har ein dyr bil. Т----ма-ск-- ав-о-о---. Т__ и__ с___ а_________ Т-ј и-а с-а- а-т-м-б-л- ----------------------- Тој има скап автомобил. 0
T-a---a -oo-ja. T__ i__ k______ T-a i-a k-o-j-. --------------- Taa ima kookja.
Han les ein roman. Т----ита -д---ро---. Т__ ч___ е___ р_____ Т-ј ч-т- е-е- р-м-н- -------------------- Тој чита еден роман. 0
T-a --a ----j-. T__ i__ k______ T-a i-a k-o-j-. --------------- Taa ima kookja.
Romanen er keisam. Р-ман-т-е -осаде-. Р______ е д_______ Р-м-н-т е д-с-д-н- ------------------ Романот е досаден. 0
Ta--ima-k--k-a. T__ i__ k______ T-a i-a k-o-j-. --------------- Taa ima kookja.
Han les ein keisam roman. Т-ј -ита -де- -ос-ден-ро---. Т__ ч___ е___ д______ р_____ Т-ј ч-т- е-е- д-с-д-н р-м-н- ---------------------------- Тој чита еден досаден роман. 0
K-ok---a--e-m-la. K_______ y_ m____ K-o-j-t- y- m-l-. ----------------- Kookjata ye mala.
Ho ser på ein film. Та- -лед- е--н ф-лм. Т__ г____ е___ ф____ Т-а г-е-а е-е- ф-л-. -------------------- Таа гледа еден филм. 0
K---ja-a -- mal-. K_______ y_ m____ K-o-j-t- y- m-l-. ----------------- Kookjata ye mala.
Filmen er spennande. Ф-л-------нт-ре-е-. Ф_____ е и_________ Ф-л-о- е и-т-р-с-н- ------------------- Филмот е интересен. 0
Kook-a-a--e ma-a. K_______ y_ m____ K-o-j-t- y- m-l-. ----------------- Kookjata ye mala.
Ho ser på ein spennande film. Т-а ----а --ен--н------н ф-лм. Т__ г____ е___ и________ ф____ Т-а г-е-а е-е- и-т-р-с-н ф-л-. ------------------------------ Таа гледа еден интересен филм. 0
T-a-i-a--edn- m--- ko-k-a. T__ i__ y____ m___ k______ T-a i-a y-d-a m-l- k-o-j-. -------------------------- Taa ima yedna mala kookja.

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...