Ordliste

nn Adjektiv 3   »   ti ቅጽላት 3

80 [åtti]

Adjektiv 3

Adjektiv 3

80 [ሰማንያ]

80 [semaniya]

ቅጽላት 3

k’its’ilati 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Ho har ein hund. ንሳ-ከ---ኣለዋ። ን_ ከ__ ኣ___ ን- ከ-ቢ ኣ-ዋ- ----------- ንሳ ከልቢ ኣለዋ። 0
k’i--’---t--3 k__________ 3 k-i-s-i-a-i 3 ------------- k’its’ilati 3
Hunden er stor. እቲ -ልቢ-ዓቢ---። እ_ ከ__ ዓ_ እ__ እ- ከ-ቢ ዓ- እ-። ------------- እቲ ከልቢ ዓቢ እዩ። 0
k--t--ila---3 k__________ 3 k-i-s-i-a-i 3 ------------- k’its’ilati 3
Ho har ein stor hund. ን--ዓ--ከልቢ ኣ-ዋ። ን_ ዓ_ ከ__ ኣ___ ን- ዓ- ከ-ቢ ኣ-ዋ- -------------- ንሳ ዓቢ ከልቢ ኣለዋ። 0
n----k-l--- al-wa። n___ k_____ a_____ n-s- k-l-b- a-e-a- ------------------ nisa kelibī alewa።
Ho har eit hus. ን-ሽቶ---ዛ--ለዋ። ን____ ገ_ ኣ___ ን-ሽ-ይ ገ- ኣ-ዋ- ------------- ንእሽቶይ ገዛ ኣለዋ። 0
n-s----l-bī a-ew-። n___ k_____ a_____ n-s- k-l-b- a-e-a- ------------------ nisa kelibī alewa።
Huset er lite. እ--ገዛ --ሽ-- እዩ። እ_ ገ_ ን____ እ__ እ- ገ- ን-ሽ-ይ እ-። --------------- እቲ ገዛ ንእሽቶይ እዩ። 0
ni-a----i-- ale--። n___ k_____ a_____ n-s- k-l-b- a-e-a- ------------------ nisa kelibī alewa።
Ho har eit lite hus. ንእ--- ---ኣለ-። ን____ ገ_ ኣ___ ን-ሽ-ይ ገ- ኣ-ዋ- ------------- ንእሽቶይ ገዛ ኣለዋ። 0
itī -el-b- ‘ab----u። i__ k_____ ‘___ i___ i-ī k-l-b- ‘-b- i-u- -------------------- itī kelibī ‘abī iyu።
Han bur på hotell. ን- ኣብ-ሆ-- -ዩ---መጥ። ን_ ኣ_ ሆ__ እ_ ዝ____ ን- ኣ- ሆ-ል እ- ዝ-መ-። ------------------ ንሱ ኣብ ሆተል እዩ ዝቕመጥ። 0
i-- -e--b- -ab----u። i__ k_____ ‘___ i___ i-ī k-l-b- ‘-b- i-u- -------------------- itī kelibī ‘abī iyu።
Hotellet er billeg. እ- -ተ- ሕ-ር-እ-። እ_ ሆ__ ሕ__ እ__ እ- ሆ-ል ሕ-ር እ-። -------------- እቲ ሆተል ሕሱር እዩ። 0
itī-kel--ī ‘--ī-iy-። i__ k_____ ‘___ i___ i-ī k-l-b- ‘-b- i-u- -------------------- itī kelibī ‘abī iyu።
Han bur på eit billeg hotell. ንሱ----ሓ------ሆ-- --መጥ ን_ ኣ_ ሓ_ ሕ__ ሆ__ ይ___ ን- ኣ- ሓ- ሕ-ር ሆ-ል ይ-መ- --------------------- ንሱ ኣብ ሓደ ሕሱር ሆተል ይቕመጥ 0
ni-a--abī ke-----a--wa። n___ ‘___ k_____ a_____ n-s- ‘-b- k-l-b- a-e-a- ----------------------- nisa ‘abī kelibī alewa።
Han har ein bil. ሓ----ኪ- ኣላቶ። ሓ__ መ__ ኣ___ ሓ-ቲ መ-ና ኣ-ቶ- ------------ ሓንቲ መኪና ኣላቶ። 0
nisa--a----e-i-- ale-a። n___ ‘___ k_____ a_____ n-s- ‘-b- k-l-b- a-e-a- ----------------------- nisa ‘abī kelibī alewa።
Bilen er dyr. እታ-መኪ- ክብ-----። እ_ መ__ ክ___ እ__ እ- መ-ና ክ-ር- እ-። --------------- እታ መኪና ክብርቲ እያ። 0
n-sa-‘--ī--e-----ale-a። n___ ‘___ k_____ a_____ n-s- ‘-b- k-l-b- a-e-a- ----------------------- nisa ‘abī kelibī alewa።
Han har ein dyr bil. ን--ሓን- --ር- ------ቶ። ን_ ሓ__ ክ___ መ__ ኣ___ ን- ሓ-ቲ ክ-ር- መ-ና ኣ-ቶ- -------------------- ንሱ ሓንቲ ክብርቲ መኪና ኣላቶ። 0
ni----i-o---ge-a al-w-። n__________ g___ a_____ n-’-s-i-o-i g-z- a-e-a- ----------------------- ni’ishitoyi geza alewa።
Han les ein roman. ን- ሓ---ብ -ለድ--ዓይነ-----ፍ- -ዩ------። ን_ ሓ_ ል_ ወ__ (____ መ____ እ_ የ___ ። ን- ሓ- ል- ወ-ድ (-ይ-ት መ-ሓ-) እ- የ-ብ- ። ---------------------------------- ንሱ ሓደ ልብ ወለድ (ዓይነት መጽሓፍ) እዩ የንብብ ። 0
n---shito-- -------ew-። n__________ g___ a_____ n-’-s-i-o-i g-z- a-e-a- ----------------------- ni’ishitoyi geza alewa።
Romanen er keisam. እ---ብ-ወለድ---ልቻ- --። እ_ ል_____ ኣ____ እ__ እ- ል---ለ- ኣ-ል-ዊ እ-። ------------------- እቲ ልብ-ወለድ ኣሰልቻዊ እዩ። 0
n-’-------- g-za a---a። n__________ g___ a_____ n-’-s-i-o-i g-z- a-e-a- ----------------------- ni’ishitoyi geza alewa።
Han les ein keisam roman. ን--ሓደ -ሰልቻ- ----ለድ ኢ- -ን-ብ-ዘሎ። ን_ ሓ_ ኣ____ ል_____ ኢ_ ዘ___ ዘ__ ን- ሓ- ኣ-ል-ዊ ል---ለ- ኢ- ዘ-ብ- ዘ-። ------------------------------ ንሱ ሓደ ኣሰልቻዊ ልብ-ወለድ ኢዩ ዘንብብ ዘሎ። 0
it--gez--ni-i--it-y---yu። i__ g___ n__________ i___ i-ī g-z- n-’-s-i-o-i i-u- ------------------------- itī geza ni’ishitoyi iyu።
Ho ser på ein film. ን- --ም ት-ኢ---። ን_ ፊ__ ት__ ኣ__ ን- ፊ-ም ት-ኢ ኣ-። -------------- ንሳ ፊልም ትርኢ ኣላ። 0
itī-g------’i-h-t----iyu። i__ g___ n__________ i___ i-ī g-z- n-’-s-i-o-i i-u- ------------------------- itī geza ni’ishitoyi iyu።
Filmen er spennande. እቲ---- --ጢ እዩ። እ_ ፊ__ መ__ እ__ እ- ፊ-ም መ-ጢ እ-። -------------- እቲ ፊልም መሳጢ እዩ። 0
i---g-z---i-ish---yi -y-። i__ g___ n__________ i___ i-ī g-z- n-’-s-i-o-i i-u- ------------------------- itī geza ni’ishitoyi iyu።
Ho ser på ein spennande film. ን- ---መሳጢ-ፊል- --- -ላ። ን_ ሓ_ መ__ ፊ__ ት__ ኣ__ ን- ሓ- መ-ጢ ፊ-ም ት-ኢ ኣ-። --------------------- ንሳ ሓደ መሳጢ ፊልም ትርኢ ኣላ። 0
ni’ishitoy- -ez- --e--። n__________ g___ a_____ n-’-s-i-o-i g-z- a-e-a- ----------------------- ni’ishitoyi geza alewa።

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...