Ordliste

nn Fortid 1   »   ti ሕሉፍ 1

81 [åttiein]

Fortid 1

Fortid 1

81 [ሰማንያንሓደን]

81 [semaniyaniḥadeni]

ሕሉፍ 1

ḥilufi 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
skrive ም-ሓፍ ም___ ም-ሓ- ---- ምጽሓፍ 0
h-ilu-i 1 ḥ_____ 1 h-i-u-i 1 --------- ḥilufi 1
Han skreiv eit brev. ን---- ደ-----ጽ-- ኣ-። ን_ ሓ_ ደ___ ይ___ ኣ__ ን- ሓ- ደ-ዳ- ይ-ሕ- ኣ-። ------------------- ንሱ ሓደ ደብዳበ ይጽሕፍ ኣሎ። 0
ḥi-u-- 1 ḥ_____ 1 h-i-u-i 1 --------- ḥilufi 1
Og ho skreiv eit kort. ን---- ሓደ--ርታ--------። ን____ ሓ_ ካ__ ት___ ኣ__ ን-‘-ን ሓ- ካ-ታ ት-ሕ- ኣ-። --------------------- ንሳ‘ውን ሓደ ካርታ ትጽሕፍ ኣላ። 0
mits--h-afi m_________ m-t-’-h-a-i ----------- mits’iḥafi
lese ኣ--በ ኣ___ ኣ-በ- ---- ኣንበበ 0
mits-i--a-i m_________ m-t-’-h-a-i ----------- mits’iḥafi
Eg las eit magasin. ን---ደ--ሉ--ረይ-(መ---) የንብብ--ሩ። ን_ ሓ_ ኢ____________ የ___ ኔ__ ን- ሓ- ኢ-ስ-ረ-ት-መ-ሔ-) የ-ብ- ኔ-። ---------------------------- ንሱ ሓደ ኢሉስትረይት(መጽሔት) የንብብ ኔሩ። 0
mi---i-̣-fi m_________ m-t-’-h-a-i ----------- mits’iḥafi
Og ho las ei bok. ን- -ኣ--ደ--ጽሓፍ -ንብብ---። ን_ ከ_ ሓ_ መ___ ተ___ ኔ__ ን- ከ- ሓ- መ-ሓ- ተ-ብ- ኔ-። ---------------------- ንሳ ከኣ ሓደ መጽሓፍ ተንብብ ኔራ። 0
ni-u--̣ade d--idabe-yit---ḥ--i a-o። n___ ḥ___ d_______ y_________ a___ n-s- h-a-e d-b-d-b- y-t-’-h-i-i a-o- ------------------------------------ nisu ḥade debidabe yits’iḥifi alo።
ta ወሰደ ወ__ ወ-ደ --- ወሰደ 0
n-s- --ad---e-i-a-e -i-----̣i-i-al-። n___ ḥ___ d_______ y_________ a___ n-s- h-a-e d-b-d-b- y-t-’-h-i-i a-o- ------------------------------------ nisu ḥade debidabe yits’iḥifi alo።
Han tok ein sigarett. ንሱ--ደ -ጋራ -ሲ-። ን_ ሓ_ ሽ__ ወ___ ን- ሓ- ሽ-ራ ወ-ዱ- -------------- ንሱ ሓደ ሽጋራ ወሲዱ። 0
n--- --a-e-d-b-d------ts’--̣--- al-። n___ ḥ___ d_______ y_________ a___ n-s- h-a-e d-b-d-b- y-t-’-h-i-i a-o- ------------------------------------ nisu ḥade debidabe yits’iḥifi alo።
Ho tok eit stykke sjokoladekake. ን--ሓደ--ራጽ ቾኮ---ወ--። ን_ ሓ_ ቍ__ ቾ___ ወ___ ን- ሓ- ቍ-ጽ ቾ-ላ- ወ-ዳ- ------------------- ንሳ ሓደ ቍራጽ ቾኮላታ ወሲዳ። 0
n-sa-wini-ḥ--- ka-i---t-t--iḥi-i-a--። n________ ḥ___ k_____ t_________ a___ n-s-‘-i-i h-a-e k-r-t- t-t-’-h-i-i a-a- --------------------------------------- nisa‘wini ḥade karita tits’iḥifi ala።
Han var utru, men ho var trufast. ን- እ-ን-ኣ--በ-ን-፣--ሳ--ን እምንቲ-ኔራ። ን_ እ__ ኣ_____ ፣ ን_ ግ_ እ___ ኔ__ ን- እ-ን ኣ-ነ-ረ- ፣ ን- ግ- እ-ን- ኔ-። ------------------------------ ንሱ እሙን ኣይነበረን ፣ ንሳ ግን እምንቲ ኔራ። 0
ni-a-w--i --ade karita t--s’ih---i ---። n________ ḥ___ k_____ t_________ a___ n-s-‘-i-i h-a-e k-r-t- t-t-’-h-i-i a-a- --------------------------------------- nisa‘wini ḥade karita tits’iḥifi ala።
Han var lat, men ho var flittig. ንሱ -ኩይ-ኔሩ- -- ግን --ህ----። ን_ ህ__ ኔ__ ን_ ግ_ ት___ ኔ__ ን- ህ-ይ ኔ-፣ ን- ግ- ት-ህ- ኔ-። ------------------------- ንሱ ህኩይ ኔሩ፣ ንሳ ግን ትግህቲ ኔራ። 0
nis-‘-in- -̣-d- ---i---tits’-h--f- --a። n________ ḥ___ k_____ t_________ a___ n-s-‘-i-i h-a-e k-r-t- t-t-’-h-i-i a-a- --------------------------------------- nisa‘wini ḥade karita tits’iḥifi ala።
Han var fattig, men ho var rik. ንሱ ድ- -ሩ፣-ን---- -ብ-ም -- --፣ ን_ ድ_ ኔ__ ን_ ግ_ ሃ___ ኢ_ ኔ__ ን- ድ- ኔ-፣ ን- ግ- ሃ-ታ- ኢ- ኔ-፣ --------------------------- ንሱ ድኻ ኔሩ፣ ንሳ ግን ሃብታም ኢያ ኔራ፣ 0
ani--be a______ a-i-e-e ------- anibebe
Han hadde ingen pengar, berre gjeld. ን- ገ-ዘ---ይነ--ን፣ -ዳ---ምበ---ሩ-። ን_ ገ___ ኣ______ ዕ_______ ኔ___ ን- ገ-ዘ- ኣ-ነ-ሮ-፣ ዕ-ታ-‘-በ- ኔ-ዎ- ----------------------------- ንሱ ገንዘብ ኣይነበሮን፣ ዕዳታት‘ምበር ኔሩዎ። 0
a-i-ebe a______ a-i-e-e ------- anibebe
Han hadde ikkje flaks, berre uflaks. ሕ-ቕ -ድ-‘ምበር---ቅ--ድል ኣይነ-ሮ- ። ሕ__ ዕ______ ጽ__ ዕ__ ኣ_____ ። ሕ-ቕ ዕ-ል-ም-ር ጽ-ቅ ዕ-ል ኣ-ነ-ሮ- ። ---------------------------- ሕማቕ ዕድል‘ምበር ጽቡቅ ዕድል ኣይነበሮን ። 0
ani-e-e a______ a-i-e-e ------- anibebe
Han lukkast ikkje, han berre mislukkast. ውድ-ት‘--ር ዓ-ት-ኣይ-በሮን ። ው_______ ዓ__ ኣ_____ ። ው-ቐ-‘-በ- ዓ-ት ኣ-ነ-ሮ- ። --------------------- ውድቐት‘ምበር ዓወት ኣይነበሮን ። 0
n----h-----ī--s----e-iti-m-ts-i-̣ēt-)-y-n-bib---ēr-። n___ ḥ___ ī________________________ y_______ n____ n-s- h-a-e ī-u-i-i-e-i-i-m-t-’-h-ē-i- y-n-b-b- n-r-። ---------------------------------------------------- nisu ḥade īlusitireyiti(mets’iḥēti) yenibibi nēru።
Han var ikkje fornøgd, men misfornøgd. ዘይድሱ--ምበ---ሱት--ይነ---። ዘ________ ድ__ ኣ______ ዘ-ድ-ት-ም-ር ድ-ት ኣ-ነ-ረ-። --------------------- ዘይድሱት‘ምበር ድሱት ኣይነበረን። 0
ni-u h---- -lus-ti--y-t--m---’-ḥ-ti) ye-i-i-i-n-ru። n___ ḥ___ ī________________________ y_______ n____ n-s- h-a-e ī-u-i-i-e-i-i-m-t-’-h-ē-i- y-n-b-b- n-r-። ---------------------------------------------------- nisu ḥade īlusitireyiti(mets’iḥēti) yenibibi nēru።
Han var ikkje lukkeleg, men ulukkeleg. ዘ-ሕጉስ ------ጉ- ---በረ--። ዘ____ ‘___ ሕ__ ኣ_____ ። ዘ-ሕ-ስ ‘-በ- ሕ-ስ ኣ-ነ-ረ- ። ----------------------- ዘይሕጉስ ‘ምበር ሕጉስ ኣይነበረን ። 0
n-s- --ad- īl-s-tirey--i--ets--h-ē-i- ye---ib--n-r-። n___ ḥ___ ī________________________ y_______ n____ n-s- h-a-e ī-u-i-i-e-i-i-m-t-’-h-ē-i- y-n-b-b- n-r-። ---------------------------------------------------- nisu ḥade īlusitireyiti(mets’iḥēti) yenibibi nēru።
Han var ikkje sympatisk, men usympatisk. ጨካን‘-በር ርህ-- ኣይነ-ረ--። ጨ______ ር___ ኣ_____ ። ጨ-ን-ም-ር ር-ሩ- ኣ-ነ-ረ- ። --------------------- ጨካን‘ምበር ርህሩህ ኣይነበረን ። 0
ni-a-ke’---̣--e-me------a-i--e-i-i-- n-r-። n___ k___ ḥ___ m_________ t_______ n____ n-s- k-’- h-a-e m-t-’-h-a-i t-n-b-b- n-r-። ------------------------------------------ nisa ke’a ḥade mets’iḥafi tenibibi nēra።

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Tigrinya (1-100) MP3 Tigrinya (1-100)
Ingen video funne!

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...