Ordliste

nn Fortid 2   »   it Passato 2

82 [åttito]

Fortid 2

Fortid 2

82 [ottantadue]

Passato 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? Ha- -ovu-o -hia-are-l-am--l-n-a? H__ d_____ c_______ l___________ H-i d-v-t- c-i-m-r- l-a-b-l-n-a- -------------------------------- Hai dovuto chiamare l’ambulanza? 0
Måtte du ringje legen? H-i-do-u-- chi----e--l medic-? H__ d_____ c_______ i_ m______ H-i d-v-t- c-i-m-r- i- m-d-c-? ------------------------------ Hai dovuto chiamare il medico? 0
Måtte du ringje politiet? H-i-d-vut-----a---- -- -ol---a? H__ d_____ c_______ l_ p_______ H-i d-v-t- c-i-m-r- l- p-l-z-a- ------------------------------- Hai dovuto chiamare la polizia? 0
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. H- i--n-mer- ---t---f-n-? ------ento ----- l-avevo. H_ i_ n_____ d_ t________ U_ m______ f_ c_ l_______ H- i- n-m-r- d- t-l-f-n-? U- m-m-n-o f- c- l-a-e-o- --------------------------------------------------- Ha il numero di telefono? Un momento fa ce l’avevo. 0
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. Ha-l’in-irizzo--U- --m---- fa -- -’a--vo. H_ l___________ U_ m______ f_ c_ l_______ H- l-i-d-r-z-o- U- m-m-n-o f- c- l-a-e-o- ----------------------------------------- Ha l’indirizzo? Un momento fa ce l’avevo. 0
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. H------i---a -e----c---à- -n m-m--to -a--e----v-vo. H_ l_ p_____ d____ c_____ U_ m______ f_ c_ l_______ H- l- p-a-t- d-l-a c-t-à- U- m-m-n-o f- c- l-a-e-o- --------------------------------------------------- Ha la pianta della città? Un momento fa ce l’avevo. 0
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. È-s---o-p--t------No- è--ius-i----- -ss--e-pu---a-e. È s____ p________ N__ è r_______ a_ e_____ p________ È s-a-o p-n-u-l-? N-n è r-u-c-t- a- e-s-r- p-n-u-l-. ---------------------------------------------------- È stato puntuale? Non è riuscito ad essere puntuale. 0
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. Ha t--va-o--- s--ad-?-No--r-usciv- a-tro---- la s---da. H_ t______ l_ s______ N__ r_______ a t______ l_ s______ H- t-o-a-o l- s-r-d-? N-n r-u-c-v- a t-o-a-e l- s-r-d-. ------------------------------------------------------- Ha trovato la strada? Non riusciva a trovare la strada. 0
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. T- capiv-? No- riusciv- --c-pi---. T_ c______ N__ r_______ a c_______ T- c-p-v-? N-n r-u-c-v- a c-p-r-i- ---------------------------------- Ti capiva? Non riusciva a capirmi. 0
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? Pe---é-non-s-- r--s-it- ad arri--r- --nt----ent-? P_____ n__ s__ r_______ a_ a_______ p____________ P-r-h- n-n s-i r-u-c-t- a- a-r-v-r- p-n-u-l-e-t-? ------------------------------------------------- Perché non sei riuscito ad arrivare puntualmente? 0
Kvifor fann du ikkje vegen? P-rché -o---ius--v- a---o-a-e-l--s-ra-a? P_____ n__ r_______ a t______ l_ s______ P-r-h- n-n r-u-c-v- a t-o-a-e l- s-r-d-? ---------------------------------------- Perché non riuscivi a trovare la strada? 0
Kvifor forsto du han ikkje? Pe-ch--non-r---c-vi-- -api-l-? P_____ n__ r_______ a c_______ P-r-h- n-n r-u-c-v- a c-p-r-o- ------------------------------ Perché non riuscivi a capirlo? 0
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. N-n -ono r-u---to ad--r--v--- --n-ual---te- pe-ché-----t--u--non --niva. N__ s___ r_______ a_ a_______ p____________ p_____ l________ n__ v______ N-n s-n- r-u-c-t- a- a-r-v-r- p-n-u-l-e-t-, p-r-h- l-a-t-b-s n-n v-n-v-. ------------------------------------------------------------------------ Non sono riuscito ad arrivare puntualmente, perché l’autobus non veniva. 0
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. No----n- rius------ t----re la----ad---p--ch--non--v--o -- -ia-t- d--l--c--t-. N__ s___ r_______ a t______ l_ s______ p_____ n__ a____ l_ p_____ d____ c_____ N-n s-n- r-u-c-t- a t-o-a-e l- s-r-d-, p-r-h- n-n a-e-o l- p-a-t- d-l-a c-t-à- ------------------------------------------------------------------------------ Non sono riuscito a trovare la strada, perché non avevo la pianta della città. 0
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. Non-s----ri--c-t- ----p-r----p--c-é l------ca -ra---opp--a-ta. N__ s___ r_______ a c_______ p_____ l_ m_____ e__ t_____ a____ N-n s-n- r-u-c-t- a c-p-r-o- p-r-h- l- m-s-c- e-a t-o-p- a-t-. -------------------------------------------------------------- Non sono riuscito a capirlo, perché la musica era troppo alta. 0
Eg måtte ta ein drosje. H- -o-uto---e--ere u--ta-s-. H_ d_____ p_______ u_ t_____ H- d-v-t- p-e-d-r- u- t-s-ì- ---------------------------- Ho dovuto prendere un tassì. 0
Eg måtte kjøpe eit kart. Ho d----o ---p-a-- u-a --an-a--e-la--i---. H_ d_____ c_______ u__ p_____ d____ c_____ H- d-v-t- c-m-r-r- u-a p-a-t- d-l-a c-t-à- ------------------------------------------ Ho dovuto comprare una pianta della città. 0
Eg måtte slå av radioen. H--d-vut- s----er- la-ra-io. H_ d_____ s_______ l_ r_____ H- d-v-t- s-e-n-r- l- r-d-o- ---------------------------- Ho dovuto spegnere la radio. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!