Ordliste

nn Fortid 3   »   af Verlede tyd 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [drie en tagtig]

Verlede tyd 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
ringje b-l b__ b-l --- bel 0
Eg ringte. E----t-g----. E_ h__ g_____ E- h-t g-b-l- ------------- Ek het gebel. 0
Eg har ringt heile tida. Ek w-s --- ---l-tyd ---d-e tel-foon. E_ w__ d__ h___ t__ o_ d__ t________ E- w-s d-e h-e- t-d o- d-e t-l-f-o-. ------------------------------------ Ek was die heel tyd op die telefoon. 0
spørje vra v__ v-a --- vra 0
Eg spurde. Ek-h---ge-r-. E_ h__ g_____ E- h-t g-v-a- ------------- Ek het gevra. 0
Eg har alltid spurt. Ek het --tyd---v-a. E_ h__ a____ g_____ E- h-t a-t-d g-v-a- ------------------- Ek het altyd gevra. 0
fortelje v-rtel v_____ v-r-e- ------ vertel 0
Eg fortalde. E- h-t------l. E_ h__ v______ E- h-t v-r-e-. -------------- Ek het vertel. 0
Eg har fortalt heile historia. E--het--i- -e-e-s-or----ert-l. E_ h__ d__ h___ s_____ v______ E- h-t d-e h-l- s-o-i- v-r-e-. ------------------------------ Ek het die hele storie vertel. 0
lære / studere l-er l___ l-e- ---- leer 0
Eg lærte. Eg studerte. E- he--g-l--r. E_ h__ g______ E- h-t g-l-e-. -------------- Ek het geleer. 0
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. E- h-- di--hele --nd --lee-. E_ h__ d__ h___ a___ g______ E- h-t d-e h-l- a-n- g-l-e-. ---------------------------- Ek het die hele aand geleer. 0
jobbe we-k w___ w-r- ---- werk 0
Eg jobba. Ek-h-t g--erk. E_ h__ g______ E- h-t g-w-r-. -------------- Ek het gewerk. 0
Eg har jobba heile dagen. E- -et di----l- da---e--r-. E_ h__ d__ h___ d__ g______ E- h-t d-e h-l- d-g g-w-r-. --------------------------- Ek het die hele dag gewerk. 0
ete eet e__ e-t --- eet 0
Eg åt. E---e- -eëet. E_ h__ g_____ E- h-t g-ë-t- ------------- Ek het geëet. 0
Eg har ete opp alt. Ek-h-t-die h-l---aal--d-opge--t. E_ h__ d__ h___ m______ o_______ E- h-t d-e h-l- m-a-t-d o-g-ë-t- -------------------------------- Ek het die hele maaltyd opgeëet. 0

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!