Ordliste

nn Fortid 3   »   hr Prošlost 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [osamdeset i tri]

Prošlost 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
ringje t-l-f-ni--ti t___________ t-l-f-n-r-t- ------------ telefonirati 0
Eg ringte. Tel---n-rao-- ----fo-i-ala sa-. T__________ / t___________ s___ T-l-f-n-r-o / t-l-f-n-r-l- s-m- ------------------------------- Telefonirao / telefonirala sam. 0
Eg har ringt heile tida. Ci---o-sam-vrij-m- ---ef-ni-a--- t-lef---r--a. C_____ s__ v______ t__________ / t____________ C-j-l- s-m v-i-e-e t-l-f-n-r-o / t-l-f-n-r-l-. ---------------------------------------------- Cijelo sam vrijeme telefonirao / telefonirala. 0
spørje p-t--i p_____ p-t-t- ------ pitati 0
Eg spurde. Pita--- --tala-sam. P____ / p_____ s___ P-t-o / p-t-l- s-m- ------------------- Pitao / pitala sam. 0
Eg har alltid spurt. Uv-j-k --- -itao-/-p--a--. U_____ s__ p____ / p______ U-i-e- s-m p-t-o / p-t-l-. -------------------------- Uvijek sam pitao / pitala. 0
fortelje isp-i---i i________ i-p-i-a-i --------- ispričati 0
Eg fortalde. I-p-i-ao-- ispr---la-sam. I_______ / i________ s___ I-p-i-a- / i-p-i-a-a s-m- ------------------------- Ispričao / ispričala sam. 0
Eg har fortalt heile historia. Is------ --i----čala--a- ci--lu -riču. I_______ / i________ s__ c_____ p_____ I-p-i-a- / i-p-i-a-a s-m c-j-l- p-i-u- -------------------------------------- Ispričao / ispričala sam cijelu priču. 0
lære / studere u-iti u____ u-i-i ----- učiti 0
Eg lærte. Eg studerte. Učio --učila -am. U___ / u____ s___ U-i- / u-i-a s-m- ----------------- Učio / učila sam. 0
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. Uč-- - uč-la-sam --je-u večer. U___ / u____ s__ c_____ v_____ U-i- / u-i-a s-m c-j-l- v-č-r- ------------------------------ Učio / učila sam cijelu večer. 0
jobbe r-di-i r_____ r-d-t- ------ raditi 0
Eg jobba. R-d-- /--ad----sam. R____ / r_____ s___ R-d-o / r-d-l- s-m- ------------------- Radio / radila sam. 0
Eg har jobba heile dagen. R-di----r-d--a s----ijel----n. R____ / r_____ s__ c_____ d___ R-d-o / r-d-l- s-m c-j-l- d-n- ------------------------------ Radio / radila sam cijeli dan. 0
ete j-s-i j____ j-s-i ----- jesti 0
Eg åt. Je--- -ela ---. J__ / j___ s___ J-o / j-l- s-m- --------------- Jeo / jela sam. 0
Eg har ete opp alt. Poj-o / --je-a --m---- h-an-. P____ / p_____ s__ s__ h_____ P-j-o / p-j-l- s-m s-u h-a-u- ----------------------------- Pojeo / pojela sam svu hranu. 0

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!