Ordliste

nn Fortid 3   »   tr Geçmiş zaman 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [seksen üç]

Geçmiş zaman 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
ringje te--f-----m-k t______ e____ t-l-f-n e-m-k ------------- telefon etmek 0
Eg ringte. T-l-f-n--tt-m. T______ e_____ T-l-f-n e-t-m- -------------- Telefon ettim. 0
Eg har ringt heile tida. D-va--ı -el-------ti-. D______ t______ e_____ D-v-m-ı t-l-f-n e-t-m- ---------------------- Devamlı telefon ettim. 0
spørje sormak s_____ s-r-a- ------ sormak 0
Eg spurde. S-----. S______ S-r-u-. ------- Sordum. 0
Eg har alltid spurt. Hep sordu-. H__ s______ H-p s-r-u-. ----------- Hep sordum. 0
fortelje an-at--k a_______ a-l-t-a- -------- anlatmak 0
Eg fortalde. A-l--t--. A________ A-l-t-ı-. --------- Anlattım. 0
Eg har fortalt heile historia. Büt-- -i--yeyi--nla----. B____ h_______ a________ B-t-n h-k-y-y- a-l-t-ı-. ------------------------ Bütün hikâyeyi anlattım. 0
lære / studere öğr-n-ek ö_______ ö-r-n-e- -------- öğrenmek 0
Eg lærte. Eg studerte. Öğ---di-. Ö________ Ö-r-n-i-. --------- Öğrendim. 0
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. Bü-ün ak--m----en-i-. B____ a____ ö________ B-t-n a-ş-m ö-r-n-i-. --------------------- Bütün akşam öğrendim. 0
jobbe ç---ş-ak ç_______ ç-l-ş-a- -------- çalışmak 0
Eg jobba. Çal---ı-. Ç________ Ç-l-ş-ı-. --------- Çalıştım. 0
Eg har jobba heile dagen. B-tü- -----al---ım. B____ g__ ç________ B-t-n g-n ç-l-ş-ı-. ------------------- Bütün gün çalıştım. 0
ete yemek-y--ek y____ y____ y-m-k y-m-k ----------- yemek yemek 0
Eg åt. Y-m-k ---i-. Y____ y_____ Y-m-k y-d-m- ------------ Yemek yedim. 0
Eg har ete opp alt. Y--eğin---p-in---edi-. Y______ h______ y_____ Y-m-ğ-n h-p-i-i y-d-m- ---------------------- Yemeğin hepsini yedim. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!