Ordliste

nn Spørsmål - fortid 2   »   zh 问题–过去时2

86 [åttiseks]

Spørsmål - fortid 2

Spørsmål - fortid 2

86[八十六]

86 [Bāshíliù]

问题–过去时2

wèntí – guòqù shí 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Kva slips brukte du? 你-带---是 哪条--- ? 你 带__ 是 哪_ 领_ ? 你 带-的 是 哪- 领- ? --------------- 你 带过的 是 哪条 领带 ? 0
w-ntí-- -uòq--s---2 w____ – g____ s__ 2 w-n-í – g-ò-ù s-í 2 ------------------- wèntí – guòqù shí 2
Kva bil køyrde du? 你--的-是 ---- ? 你 买_ 是 哪_ 车 ? 你 买- 是 哪- 车 ? ------------- 你 买的 是 哪辆 车 ? 0
wèn-í-–-guòq- -h- 2 w____ – g____ s__ 2 w-n-í – g-ò-ù s-í 2 ------------------- wèntí – guòqù shí 2
Kva avis abonnerte du på? 你-订过 -- 报纸 ? 你 订_ 哪_ 报_ ? 你 订- 哪- 报- ? ------------ 你 订过 哪份 报纸 ? 0
nǐ-dàiguò -e -hì-nǎ-t-áo--------? n_ d_____ d_ s__ n_ t___ l_______ n- d-i-u- d- s-ì n- t-á- l-n-d-i- --------------------------------- nǐ dàiguò de shì nǎ tiáo lǐngdài?
Kven såg du? 您 看见--了-? 您 看_ 谁_ ? 您 看- 谁- ? --------- 您 看见 谁了 ? 0
n--dà-----de sh---ǎ-t--o-l--gdài? n_ d_____ d_ s__ n_ t___ l_______ n- d-i-u- d- s-ì n- t-á- l-n-d-i- --------------------------------- nǐ dàiguò de shì nǎ tiáo lǐngdài?
Kven trefte du? 您 - 谁---- 了-? 您 和 谁 见__ 了 ? 您 和 谁 见-面 了 ? ------------- 您 和 谁 见过面 了 ? 0
n---à---ò--e-sh---- tiá- l-ngdài? n_ d_____ d_ s__ n_ t___ l_______ n- d-i-u- d- s-ì n- t-á- l-n-d-i- --------------------------------- nǐ dàiguò de shì nǎ tiáo lǐngdài?
Kven kjente du att? 您--出 谁-- ? 您 认_ 谁 了 ? 您 认- 谁 了 ? ---------- 您 认出 谁 了 ? 0
N--mǎi de sh- ---liàng c--? N_ m__ d_ s__ n_ l____ c___ N- m-i d- s-ì n- l-à-g c-ē- --------------------------- Nǐ mǎi de shì nǎ liàng chē?
Når sto du opp? 您 什- -候-起床- ? 您 什_ 时_ 起__ ? 您 什- 时- 起-的 ? ------------- 您 什么 时候 起床的 ? 0
Nǐ--ǎi -e-shì nǎ-li-n---hē? N_ m__ d_ s__ n_ l____ c___ N- m-i d- s-ì n- l-à-g c-ē- --------------------------- Nǐ mǎi de shì nǎ liàng chē?
Når begynte du? 您-什--时- 开始的 ? 您 什_ 时_ 开__ ? 您 什- 时- 开-的 ? ------------- 您 什么 时候 开始的 ? 0
Nǐ --i -- shì--ǎ liàng-chē? N_ m__ d_ s__ n_ l____ c___ N- m-i d- s-ì n- l-à-g c-ē- --------------------------- Nǐ mǎi de shì nǎ liàng chē?
Når slutta du? 您 -么 时候-停止的 ? 您 什_ 时_ 停__ ? 您 什- 时- 停-的 ? ------------- 您 什么 时候 停止的 ? 0
Nǐ ----gu---ǎ --- --oz--? N_ d______ n_ f__ b______ N- d-n-g-ò n- f-n b-o-h-? ------------------------- Nǐ dìngguò nǎ fèn bàozhǐ?
Kvifor vakna du? 您 为-- 醒---? 您 为__ 醒 了 ? 您 为-么 醒 了 ? ----------- 您 为什么 醒 了 ? 0
N--d---guò-nǎ f-n -à-z-ǐ? N_ d______ n_ f__ b______ N- d-n-g-ò n- f-n b-o-h-? ------------------------- Nǐ dìngguò nǎ fèn bàozhǐ?
Kvifor vart du lærar? 您-为-么--了 教- ? 您 为__ 当_ 教_ ? 您 为-么 当- 教- ? ------------- 您 为什么 当了 教师 ? 0
Nǐ---n---ò n--fè---àozh-? N_ d______ n_ f__ b______ N- d-n-g-ò n- f-n b-o-h-? ------------------------- Nǐ dìngguò nǎ fèn bàozhǐ?
Kvifor tok du drosje? 您--什- ---出-车-? 您 为__ 坐_ 出__ ? 您 为-么 坐- 出-车 ? -------------- 您 为什么 坐了 出租车 ? 0
Ní--kà-j-àn s-u-le? N__ k______ s______ N-n k-n-i-n s-u-l-? ------------------- Nín kànjiàn shuíle?
Kvar kom du frå? 您--哪- -的-? 您 从__ 来_ ? 您 从-里 来- ? ---------- 您 从哪里 来的 ? 0
Ní---à-jiàn sh--le? N__ k______ s______ N-n k-n-i-n s-u-l-? ------------------- Nín kànjiàn shuíle?
Kvar gjekk du? 您-去-- - ? 您 去__ 了 ? 您 去-里 了 ? --------- 您 去哪里 了 ? 0
N------j--- shuíle? N__ k______ s______ N-n k-n-i-n s-u-l-? ------------------- Nín kànjiàn shuíle?
Kvar har du vore? 您 去了 哪--? 您 去_ 哪_ ? 您 去- 哪- ? --------- 您 去了 哪儿 ? 0
Ní- -é-s--í--i-n-u- m-----? N__ h_ s___ j______ m______ N-n h- s-u- j-à-g-ò m-à-l-? --------------------------- Nín hé shuí jiànguò miànle?
Kven hjelpte du? 你 帮谁-- ? 你 帮_ 了 ? 你 帮- 了 ? -------- 你 帮谁 了 ? 0
Nín-h- ---í--i-ng-ò -ià--e? N__ h_ s___ j______ m______ N-n h- s-u- j-à-g-ò m-à-l-? --------------------------- Nín hé shuí jiànguò miànle?
Kven skreiv du til? 你--谁 -信-- ? 你 给_ 写_ 了 ? 你 给- 写- 了 ? ----------- 你 给谁 写信 了 ? 0
N-- hé--hu- ji--g-ò-m-ànle? N__ h_ s___ j______ m______ N-n h- s-u- j-à-g-ò m-à-l-? --------------------------- Nín hé shuí jiànguò miànle?
Kven svara du? 你 回- - 了-? 你 回_ 谁 了 ? 你 回- 谁 了 ? ---------- 你 回答 谁 了 ? 0
N-n --n --ū-s----e? N__ r__ c__ s______ N-n r-n c-ū s-u-l-? ------------------- Nín rèn chū shuíle?

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...