Ordliste

nn Fortid av modale hjelpeverb 1   »   et Rõhumäärsõnade minevik 1

87 [åttisju]

Fortid av modale hjelpeverb 1

Fortid av modale hjelpeverb 1

87 [kaheksakümmend seitse]

Rõhumäärsõnade minevik 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. M- p---m--l-ll----stma. M_ p_____ l____ k______ M- p-d-m- l-l-i k-s-m-. ----------------------- Me pidime lilli kastma. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. Me ----m- k--------ra kor--tama. M_ p_____ k______ ä__ k_________ M- p-d-m- k-r-e-i ä-a k-r-s-a-a- -------------------------------- Me pidime korteri ära koristama. 0
Vi måtte ta oppvasken. Me---dim- -õ-- ä-----sem-. M_ p_____ n___ ä__ p______ M- p-d-m- n-u- ä-a p-s-m-. -------------------------- Me pidime nõud ära pesema. 0
Måtte de betale rekninga? P----e t----ve ä---mak--a? P_____ t_ a___ ä__ m______ P-d-t- t- a-v- ä-a m-k-m-? -------------------------- Pidite te arve ära maksma? 0
Måtte de betale inngangspengar? P----e t----s-ep---u -est --ksma? P_____ t_ s_________ e___ m______ P-d-t- t- s-s-e-ä-s- e-s- m-k-m-? --------------------------------- Pidite te sissepääsu eest maksma? 0
Måtte de betale ei bot? Pid-te -e -rah-- -a-s--? P_____ t_ t_____ m______ P-d-t- t- t-a-v- m-k-m-? ------------------------ Pidite te trahvi maksma? 0
Kven måtte seie ha det? K-s-pid--la----a? K__ p___ l_______ K-s p-d- l-h-u-a- ----------------- Kes pidi lahkuma? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Ke- ---i---r--k-j- mi--ma? K__ p___ v___ k___ m______ K-s p-d- v-r- k-j- m-n-m-? -------------------------- Kes pidi vara koju minema? 0
Kven måtte ta toget? Kes p--i r--giga--i--m-? K__ p___ r______ m______ K-s p-d- r-n-i-a m-n-m-? ------------------------ Kes pidi rongiga minema? 0
Vi ville ikkje bli lenge. M- -i-t-htnu--k--ak--j-ä--. M_ e_ t______ k_____ j_____ M- e- t-h-n-d k-u-k- j-ä-a- --------------------------- Me ei tahtnud kauaks jääda. 0
Vi ville ikkje drikke noko. M---- -a----- ----gi j---. M_ e_ t______ m_____ j____ M- e- t-h-n-d m-d-g- j-u-. -------------------------- Me ei tahtnud midagi juua. 0
Vi ville ikkje forstyrre. M---i--a--n-d-se-a-a. M_ e_ t______ s______ M- e- t-h-n-d s-g-d-. --------------------- Me ei tahtnud segada. 0
Eg ville akkurat til å ringje. Ma---htsi- --id --li-tada. M_ t______ v___ h_________ M- t-h-s-n v-i- h-l-s-a-a- -------------------------- Ma tahtsin vaid helistada. 0
Eg ville tinge ei drosje. M------si- ---s-----l--a. M_ t______ t____ t_______ M- t-h-s-n t-k-o t-l-i-a- ------------------------- Ma tahtsin takso tellida. 0
Eg ville nemleg køyre heim. Ma nime----a-t-in -o-- sõita. M_ n_____ t______ k___ s_____ M- n-m-l- t-h-s-n k-j- s-i-a- ----------------------------- Ma nimelt tahtsin koju sõita. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. M- m-t-e-i-------- t-h---- -ma -----le-heli---d-. M_ m________ e_ s_ t______ o__ n______ h_________ M- m-t-e-i-, e- s- t-h-s-d o-a n-i-e-e h-l-s-a-a- ------------------------------------------------- Ma mõtlesin, et sa tahtsid oma naisele helistada. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. Ma--õ-lesin, -t -- t-h--id --fonum-ri-e---l-st---. M_ m________ e_ s_ t______ i___________ h_________ M- m-t-e-i-, e- s- t-h-s-d i-f-n-m-r-l- h-l-s-a-a- -------------------------------------------------- Ma mõtlesin, et sa tahtsid infonumbrile helistada. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. M- --tles--,-e---- ta---id ---s-- --ll--a. M_ m________ e_ s_ t______ p_____ t_______ M- m-t-e-i-, e- s- t-h-s-d p-t-a- t-l-i-a- ------------------------------------------ Ma mõtlesin, et sa tahtsid pitsat tellida. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...