Ordliste

nn Fortid av modale hjelpeverb 2   »   et Rõhumäärsõnade minevik 2

88 [åttiåtte]

Fortid av modale hjelpeverb 2

Fortid av modale hjelpeverb 2

88 [kaheksakümmend kaheksa]

Rõhumäärsõnade minevik 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Son min ville ikkje leike med dokka. Mu -oeg--- -ah-nu--nu-k-d--a---ngi-a. M_ p___ e_ t______ n________ m_______ M- p-e- e- t-h-n-d n-k-u-e-a m-n-i-a- ------------------------------------- Mu poeg ei tahtnud nukkudega mängida. 0
Dotter mi ville ikkje spele fotball. M--tüt---ei -aht-----al-p--l- mä-gi--. M_ t____ e_ t______ j________ m_______ M- t-t-r e- t-h-n-d j-l-p-l-i m-n-i-a- -------------------------------------- Mu tütar ei tahtnud jalgpalli mängida. 0
Kona mi ville ikkje spele sjakk med meg. M- nai-e-e- ---t-ud---n-g- malet --ng---. M_ n____ e_ t______ m_____ m____ m_______ M- n-i-e e- t-h-n-d m-n-g- m-l-t m-n-i-a- ----------------------------------------- Mu naine ei tahtnud minuga malet mängida. 0
Borna mine ville ikkje gå på tur. Mu---p----e-----t-ud-jalut--kä---le-min-a. M_ l_____ e_ t______ j_____________ m_____ M- l-p-e- e- t-h-n-d j-l-t-s-ä-g-l- m-n-a- ------------------------------------------ Mu lapsed ei tahtnud jalutuskäigule minna. 0
Dei ville ikkje rydde rommet sitt. N------t----u- -uba -orista-a. N__ e_ t______ t___ k_________ N-d e- t-h-n-d t-b- k-r-s-a-a- ------------------------------ Nad ei tahtnud tuba koristada. 0
Dei ville ikkje leggje seg. Nad-ei--ah-----vo--iss- -inna. N__ e_ t______ v_______ m_____ N-d e- t-h-n-d v-o-i-s- m-n-a- ------------------------------ Nad ei tahtnud voodisse minna. 0
Han fekk ikkje lov å ete is. Ta e-----t-n-- -ää--st sü--. T_ e_ t_______ j______ s____ T- e- t-h-i-u- j-ä-i-t s-ü-. ---------------------------- Ta ei tohtinud jäätist süüa. 0
Han fekk ikkje lov å ete sjokolade. T---i--o-ti--d š-kolaa-i -üüa. T_ e_ t_______ š________ s____ T- e- t-h-i-u- š-k-l-a-i s-ü-. ------------------------------ Ta ei tohtinud šokolaadi süüa. 0
Han fekk ikkje lov å ete drops. T- e--toh---ud k-mm--sü-a. T_ e_ t_______ k____ s____ T- e- t-h-t-u- k-m-i s-ü-. -------------------------- Ta ei tohitnud kommi süüa. 0
Eg fekk ynskje meg noko. Ma v-isi----da----oovid-. M_ v_____ m_____ s_______ M- v-i-i- m-d-g- s-o-i-a- ------------------------- Ma võisin midagi soovida. 0
Eg fekk lov å kjøpe meg ein kjole. M---õ-------d-le -leid- ---a. M_ v_____ e_____ k_____ o____ M- v-i-i- e-d-l- k-e-d- o-t-. ----------------------------- Ma võisin endale kleidi osta. 0
Eg fekk ta meg ein sjokolade. Ma-või--- --e--ra-i-ee-----a. M_ v_____ ü__ p_______ v_____ M- v-i-i- ü-e p-a-i-e- v-t-a- ----------------------------- Ma võisin ühe pralinee võtta. 0
Fekk du røykje på flyet? T--ti-id s- l-nn-----s-itset--a? T_______ s_ l_______ s__________ T-h-i-i- s- l-n-u-i- s-i-s-t-d-? -------------------------------- Tohtisid sa lennukis suitsetada? 0
Fekk du drikke øl på sjukehuset? To-t-si- sa h--glas-õlut-----? T_______ s_ h______ õ___ j____ T-h-i-i- s- h-i-l-s õ-u- j-u-? ------------------------------ Tohtisid sa haiglas õlut juua? 0
Fekk du ta med hunden på hotellet? T--tisid sa --e-a h-te-li -aa-- -õ---? T_______ s_ k____ h______ k____ v_____ T-h-i-i- s- k-e-a h-t-l-i k-a-a v-t-a- -------------------------------------- Tohtisid sa koera hotelli kaasa võtta? 0
I ferien fekk borna lov til å vere lenge ute. V-heaj-l -ohiv-- --ps----a-e------a- -ll-. V_______ t______ l_____ k____ v_____ o____ V-h-a-a- t-h-v-d l-p-e- k-u-m v-l-a- o-l-. ------------------------------------------ Vaheajal tohivad lapsed kauem väljas olla. 0
Dei fekk leike lenge på plassen. Nad--ohiva- ----- ho-v-s -än-id-. N__ t______ k____ h_____ m_______ N-d t-h-v-d k-u-m h-o-i- m-n-i-a- --------------------------------- Nad tohivad kauem hoovis mängida. 0
Dei fekk vere lenge oppe. Nad-to-ivad -a--- ü-e----olla. N__ t______ k____ ü_____ o____ N-d t-h-v-d k-u-m ü-e-a- o-l-. ------------------------------ Nad tohivad kauem üleval olla. 0

Tips mot gløymsle

Å lære er ikkje alltid lett. Til og med når det er moro, kan det vere slitsamt. Men når vi har lært noko, er vi glade. Vi er stolte over oss sjølve og framgangen vår. Diverre kan vi gløyme det vi har lært. Det er ofte eit problem, spesielt med språk. Dei fleste av oss har lært eitt eller fleire språk på skulen. Denne kunnskapen går ofte tapt etter skulegangen. Vi snakkar knapt språka lengre. I kvardagen bruker vi mest morsmålet vårt. Mange framandspråk blir brukte berre på ferie. Men viss vi ikkje aktiverer kunnskapen vår jamt, går han tapt. Hjernen vår treng trening. Du kan seie at han fungerer som ein muskel. Denne muskelen treng rørsle, elles blir han svakare. Men det finst måtar å hindre gløymsle på. Det viktigaste er å bruke jamt det du har lært. Faste ritual kan hjelpe på det. Du kan planleggje ulike rutinar for ulike vekedagar. På måndag kan du til dømes lese ei bok på eit framandspråk. Høyr på ein utanlandsk radiostasjon på onsdagar. På fredag kan du skrive dagbok på framandspråket. På denne måten vekslar du mellom å lese, høyre og skrive. Dermed blir kunnskapen aktivert på mange forskjellige måtar. Alle desse øvingane treng ikkje ta lang tid, ein halvtime er nok. Men det er viktig at du øver ofte! Studiar viser at det du har lært, blir verande i hjernen i fleire tiår. Du må berre dra det ut or skuffen att...