Ordliste

nn Imperativ 2   »   sv Imperativ 2

90 [nitti]

Imperativ 2

Imperativ 2

90 [nittio]

Imperativ 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
Barber deg! Ra---di-! R___ d___ R-k- d-g- --------- Raka dig! 0
Vask deg! Tv--t--di-! T_____ d___ T-ä-t- d-g- ----------- Tvätta dig! 0
Kjem deg! K---a -ig! K____ d___ K-m-a d-g- ---------- Kamma dig! 0
Ring! R--g! R____ R-n-! ----- Ring! 0
Start! Set i gang! B--ja! B_____ B-r-a- ------ Börja! 0
Slutt! Sl---! S_____ S-u-a- ------ Sluta! 0
La vere! L-t b-i--e-! L__ b__ d___ L-t b-i d-t- ------------ Låt bli det! 0
Sei det! Sä- --t! S__ d___ S-g d-t- -------- Säg det! 0
Kjøp det! Kö---e-! K__ d___ K-p d-t- -------- Köp det! 0
Ver aldri uærleg! Var--l--i------ig! V__ a_____ o______ V-r a-d-i- o-r-i-! ------------------ Var aldrig oärlig! 0
Ver aldri frekk! V-r-a-d----o-r-v-i-! V__ a_____ o________ V-r a-d-i- o-r-v-i-! -------------------- Var aldrig otrevlig! 0
Ver aldri uhøfleg! V-- -l-r-- oa-t--! V__ a_____ o______ V-r a-d-i- o-r-i-! ------------------ Var aldrig oartig! 0
Ver alltid ærleg! V---a--t-d-är--g! V__ a_____ ä_____ V-r a-l-i- ä-l-g- ----------------- Var alltid ärlig! 0
Ver alltid hyggeleg! V-r-a-l-i- -r---i-! V__ a_____ t_______ V-r a-l-i- t-e-l-g- ------------------- Var alltid trevlig! 0
Ver alltid høfleg! V-r ----i- a-tig! V__ a_____ a_____ V-r a-l-i- a-t-g- ----------------- Var alltid artig! 0
Kom trygt heim! Hop--s h-mr------år---a! H_____ h_______ g__ b___ H-p-a- h-m-e-a- g-r b-a- ------------------------ Hoppas hemresan går bra! 0
Ta vare på deg sjølv! V-r r-----om --! V__ r____ o_ e__ V-r r-d-a o- e-! ---------------- Var rädda om er! 0
Kom og besøk oss att snart. K-- s-a-- o-h--ä-s---å o----g-n! K__ s____ o__ h____ p_ o__ i____ K-m s-a-t o-h h-l-a p- o-s i-e-! -------------------------------- Kom snart och hälsa på oss igen! 0

Babyar kan lære grammatikkreglar

Born veks snøgt. Og dei lærer snøgt! Korleis born lærer, er ikkje utforska enno. Læreprosessane skjer automatisk. Born merkar ikkje at dei lærer. Likevel lærer dei meir kvar dag. Det er tydeleg med språk òg. Dei fyrste månadene kan babyen berre skrike. Etter eit par månader kan dei seie korte ord. Så blir det laga setningar av orda. Til slutt snakkar borna morsmålet sitt. Uheldigvis verkar det ikkje slik hjå vaksne. Dei treng bøker eller anna materiell for å lære. Berre på denne måten kan dei lære grammatikkreglar, til dømes. Men speborn kan grammatikk når dei er fire månader gamle! Forskarar lærte tyske speborn utanlandsk grammatikk. For å få til dette, spelte dei italienske setningar til dei. Desse setningane hadde visse syntaktiske strukturar. Babyane høyrde på dei korrekte setningane i om lag eit kvarter. Etterpå vart setningane spelte for babyane ein gong til. Men denne gongen var nokre setningar feil. Medan borna høyrde på setningane, vart hjernebylgjene deira målte. Slik kunne forskarane sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og borna viste ulik hjerneaktivitet på setningane! Sjølv om dei akkurat hadde lært dei, registrerte dei feila. Sjølvsagt forstår ikkje speborn kvifor nokre setningar er feil. Dei rettar seg einast inn mot lydmønster. Men det rekk for å lære eit språk - i det minste for babyar...