Ordliste

nn Konjunksjonar 1   »   bs Veznici 1

94 [nittifire]

Konjunksjonar 1

Konjunksjonar 1

94 [devedeset i četiri]

Veznici 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. Č--aj-d---ki-- ---p-es-ane. Č____ d__ k___ n_ p________ Č-k-j d-k k-š- n- p-e-t-n-. --------------------------- Čekaj dok kiša ne prestane. 0
Vent til eg er ferdig. Čekaj--o---avrš-m. Č____ d__ z_______ Č-k-j d-k z-v-š-m- ------------------ Čekaj dok završim. 0
Vent til han kjem att. Č-k-j-d---s-----ne v-a-i. Č____ d__ s_ o_ n_ v_____ Č-k-j d-k s- o- n- v-a-i- ------------------------- Čekaj dok se on ne vrati. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. J- -ek-m--o- mi-----o----e-----i. J_ č____ d__ m_ s_ k___ n_ o_____ J- č-k-m d-k m- s- k-s- n- o-u-i- --------------------------------- Ja čekam dok mi se kosa ne osuši. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. Ja-č--am-----se-f--m -e z---ši. J_ č____ d__ s_ f___ n_ z______ J- č-k-m d-k s- f-l- n- z-v-š-. ------------------------------- Ja čekam dok se film ne završi. 0
Eg ventar til lyset er grønt. J- čeka--d-k n- sem-foru--e--ude--elen-. J_ č____ d__ n_ s_______ n_ b___ z______ J- č-k-m d-k n- s-m-f-r- n- b-d- z-l-n-. ---------------------------------------- Ja čekam dok na semaforu ne bude zeleno. 0
Når reiser du på ferie? K-----ut-ješ ---godišn-----mor? K___ p______ n_ g_______ o_____ K-d- p-t-j-š n- g-d-š-j- o-m-r- ------------------------------- Kada putuješ na godišnji odmor? 0
Før sumarferien? J---p---e ljet-og -as----a? J__ p____ l______ r________ J-š p-i-e l-e-n-g r-s-u-t-? --------------------------- Još prije ljetnog raspusta? 0
Ja, før sumarferien begynner. D-, -oš -r--e --go-p-čn- -je--i--a--u-t. D__ j__ p____ n___ p____ l_____ r_______ D-, j-š p-i-e n-g- p-č-e l-e-n- r-s-u-t- ---------------------------------------- Da, još prije nego počne ljetni raspust. 0
Reparer taket før vinteren kjem. Popr-vi k--v,-p-----ne-- št- -očne-zim-. P______ k____ p____ n___ š__ p____ z____ P-p-a-i k-o-, p-i-e n-g- š-o p-č-e z-m-. ---------------------------------------- Popravi krov, prije nego što počne zima. 0
Vask hendene før du set deg til bords. Op--i-r---- -rije---go št- --e--e- -- ---. O____ r____ p____ n___ š__ s______ z_ s___ O-e-i r-k-, p-i-e n-g- š-o s-e-n-š z- s-o- ------------------------------------------ Operi ruke, prije nego što sjedneš za sto. 0
Lat att glaset før du går ut. Zat-ori-pr---r- -ri-- -e-- š-- -za-eš. Z______ p______ p____ n___ š__ i______ Z-t-o-i p-o-o-, p-i-e n-g- š-o i-a-e-. -------------------------------------- Zatvori prozor, prije nego što izađeš. 0
Når kjem du heim? Kad- -eš -o-i-----? K___ ć__ d___ k____ K-d- ć-š d-ć- k-ć-? ------------------- Kada ćeš doći kući? 0
Etter skulen? Na-----a-t-v-? N____ n_______ N-k-n n-s-a-e- -------------- Nakon nastave? 0
Ja, etter at skulen er slutt. D-,--akon--to -- nast-v- z-v-š-. D__ n____ š__ s_ n______ z______ D-, n-k-n š-o s- n-s-a-a z-v-š-. -------------------------------- Da, nakon što se nastava završi. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. N-k-n-š---je ima- --zg--u, o---iše-nije --g-- ra----. N____ š__ j_ i___ n_______ o_ v___ n___ m____ r______ N-k-n š-o j- i-a- n-z-o-u- o- v-š- n-j- m-g-o r-d-t-. ----------------------------------------------------- Nakon što je imao nezgodu, on više nije mogao raditi. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. Nak-- --o--- i-gu-i- posa-- -n -- ----a- - A------. N____ š__ j_ i______ p_____ o_ j_ o_____ u A_______ N-k-n š-o j- i-g-b-o p-s-o- o- j- o-i-a- u A-e-i-u- --------------------------------------------------- Nakon što je izgubio posao, on je otišao u Ameriku. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. N-k---š---j- o-iša- u--m--iku---- s- ---g--io. N____ š__ j_ o_____ u A_______ o_ s_ o________ N-k-n š-o j- o-i-a- u A-e-i-u- o- s- o-o-a-i-. ---------------------------------------------- Nakon što je otišao u Ameriku, on se obogatio. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...