Ordliste

nn Konjunksjonar 4   »   nl Voegwoorden 4

97 [nittisju / sju og nitti]

Konjunksjonar 4

Konjunksjonar 4

97 [zevenennegentig]

Voegwoorden 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
Han sovna sjølv om TVen sto på. Hi--i- in slaa---eva-l-n, hoewe--de-----------aan-t-nd. H__ i_ i_ s____ g________ h_____ d_ t________ a________ H-j i- i- s-a-p g-v-l-e-, h-e-e- d- t-l-v-s-e a-n-t-n-. ------------------------------------------------------- Hij is in slaap gevallen, hoewel de televisie aanstond. 0
Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint. H-j i- n-g-g--lev-n- h-e-e- h-t-a- -aa- was. H__ i_ n__ g________ h_____ h__ a_ l___ w___ H-j i- n-g g-b-e-e-, h-e-e- h-t a- l-a- w-s- -------------------------------------------- Hij is nog gebleven, hoewel het al laat was. 0
Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale. H-j i- n--- -e--me-- -oe-el ---a-g-sp--ke- -adden. H__ i_ n___ g_______ h_____ w_ a__________ h______ H-j i- n-e- g-k-m-n- h-e-e- w- a-g-s-r-k-n h-d-e-. -------------------------------------------------- Hij is niet gekomen, hoewel we afgesproken hadden. 0
TVen sto på, men han sovna likevel. D- t--e-i-i---t-n- -a-.-T-ch -s---j-i---l--- g-val---. D_ t________ s____ a___ T___ i_ h__ i_ s____ g________ D- t-l-v-s-e s-o-d a-n- T-c- i- h-j i- s-a-p g-v-l-e-. ------------------------------------------------------ De televisie stond aan. Toch is hij in slaap gevallen. 0
Det var seint, men han vart verande likevel. H-- -as-a--laa-. -oc- ---h-j n-- -ebl-ve-. H__ w__ a_ l____ T___ i_ h__ n__ g________ H-t w-s a- l-a-. T-c- i- h-j n-g g-b-e-e-. ------------------------------------------ Het was al laat. Toch is hij nog gebleven. 0
Vi hadde ei avtale, men han kom ikkje likevel. Wij----d-n-af-----oke------- is hi------ g-ko-e-. W__ h_____ a___________ T___ i_ h__ n___ g_______ W-j h-d-e- a-g-s-r-k-n- T-c- i- h-j n-e- g-k-m-n- ------------------------------------------------- Wij hadden afgesproken. Toch is hij niet gekomen. 0
Han køyrer bil sjølv om han ikkje har førarkort. H-ewe- hi--g-e--r-j----j--he-ft- rijdt h-- -u-o. H_____ h__ g___ r________ h_____ r____ h__ a____ H-e-e- h-j g-e- r-j-e-i-s h-e-t- r-j-t h-j a-t-. ------------------------------------------------ Hoewel hij geen rijbewijs heeft, rijdt hij auto. 0
Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort. Hoew-------t-a------d -----ijdt --------. H_____ d_ s_____ g___ i__ r____ h__ h____ H-e-e- d- s-r-a- g-a- i-, r-j-t h-j h-r-. ----------------------------------------- Hoewel de straat glad is, rijdt hij hard. 0
Sjølv om han er full, syklar han. Hoewel-h-j--ronke- --,-g--- --j--et-de---e--. H_____ h__ d______ i__ g___ h__ m__ d_ f_____ H-e-e- h-j d-o-k-n i-, g-a- h-j m-t d- f-e-s- --------------------------------------------- Hoewel hij dronken is, gaat hij met de fiets. 0
Han har ikkje førarkort. Likevel køyrer han bil. H---heef-----n -ij-e-i-s- To-h-rij-- h-- ---o. H__ h____ g___ r_________ T___ r____ h__ a____ H-j h-e-t g-e- r-j-e-i-s- T-c- r-j-t h-j a-t-. ---------------------------------------------- Hij heeft geen rijbewijs. Toch rijdt hij auto. 0
Vegen er glatt. Likevel køyrer han for fort. D- --r-a--is---a----och -ij-t --- -o-h--d. D_ s_____ i_ g____ T___ r____ h__ z_ h____ D- s-r-a- i- g-a-. T-c- r-j-t h-j z- h-r-. ------------------------------------------ De straat is glad. Toch rijdt hij zo hard. 0
Han er full. Likevel syklar han. H-j--- d-----n.-To-h-g--- --- -et de-fi-ts. H__ i_ d_______ T___ g___ h__ m__ d_ f_____ H-j i- d-o-k-n- T-c- g-a- h-j m-t d- f-e-s- ------------------------------------------- Hij is dronken. Toch gaat hij met de fiets. 0
Ho finn ikkje arbeid, sjølv om ho har studert. Zi---indt-g--n --an,-hoewel ------tud-----h----. Z__ v____ g___ b____ h_____ z_ g_________ h_____ Z-j v-n-t g-e- b-a-, h-e-e- z- g-s-u-e-r- h-e-t- ------------------------------------------------ Zij vindt geen baan, hoewel ze gestudeerd heeft. 0
Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt. Z---gaat---et--a-r-d---o---r,------- -e --j- ---ft. Z__ g___ n___ n___ d_ d______ h_____ z_ p___ h_____ Z-j g-a- n-e- n-a- d- d-k-e-, h-e-e- z- p-j- h-e-t- --------------------------------------------------- Zij gaat niet naar de dokter, hoewel ze pijn heeft. 0
Ho kjøper bil, sjølv om ho ikkje har pengar. Zij k-----e---auto, ho--e--z- g-en---ld heef-. Z__ k____ e__ a____ h_____ z_ g___ g___ h_____ Z-j k-o-t e-n a-t-, h-e-e- z- g-e- g-l- h-e-t- ---------------------------------------------- Zij koopt een auto, hoewel ze geen geld heeft. 0
Ho har studert. Likevel finn ho ikkje arbeid. Zij h--ft----tud--r---Toch ----t-ze --en ba--. Z__ h____ g__________ T___ v____ z_ g___ b____ Z-j h-e-t g-s-u-e-r-. T-c- v-n-t z- g-e- b-a-. ---------------------------------------------- Zij heeft gestudeerd. Toch vindt ze geen baan. 0
Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen. Z-j h---- pijn- Toc- gaa--ze-n--- n--- ---d--t-r. Z__ h____ p____ T___ g___ z_ n___ n___ d_ d______ Z-j h-e-t p-j-. T-c- g-a- z- n-e- n-a- d- d-k-e-. ------------------------------------------------- Zij heeft pijn. Toch gaat ze niet naar de dokter. 0
Ho har ikkje pengar. Likevel kjøper ho bil. Zij he--t--e---g-ld. -----ko--- -e---- au--. Z__ h____ g___ g____ T___ k____ z_ e__ a____ Z-j h-e-t g-e- g-l-. T-c- k-o-t z- e-n a-t-. -------------------------------------------- Zij heeft geen geld. Toch koopt ze een auto. 0

Unge menneske lærer annleis enn gamle menneske

Born lærer språk ganske snøgt. Hjå vaksne tek det oftast lengre tid. Men born lærer ikkje betre enn vaksne. Dei lærer berre annleis. Når vi lærer språk, må hjernen klare temmeleg mykje. Han må gjere fleire ting på ein gong. Når du lærer språk, held det ikkje å berre tenkje over det. Du må òg lære å uttale orda. Då må taleorgana lære nye rørsler. Og hjernen må lære å reagere på nye situasjonar. Det er ei utfordring å kommunisere på framandspråk. Men vaksne lærer framandspråk ulikt i kvar livsfase. Når dei er 20 til 30, er folk framleis vande til å lære. Skule eller studiar ligg ikkje så langt bak i tid. Så hjernen er godt trena. Dermed kan han lære framandspråk på særs høgt nivå. Menneske mellom 40 og 50 har allereie lært mykje. Hjernen deira dreg nytte av denne røynsla. Han er god til å kombinere nytt innhald med gamal kunnskap. I denne alderen lærer hjernen best slikt han allereie kan litt om. Det kan til dømes vere språk som liknar på tidlegare lærte språk. Når dei er 60 til 70 år, har folk oftast god tid. Dei kan øve ofte. Det er særs viktig for språk. Eldre menneske lærer til dømes framande skrifter godt. Du kan lære med godt utbyte i ein kvar alder. Hjernen kan framleis lage nye nerveceller etter puberteten. Og det gjer han gjerne...