Ordliste

nn Genitiv   »   zh 第二格

99 [nittini / ni og nitti]

Genitiv

Genitiv

99[九十九]

99 [Jiǔshíjiǔ]

第二格

dì èr gé

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Katten til veninna mi 我---的 猫 我____ 猫 我-朋-的 猫 ------- 我女朋友的 猫 0
d---- gé d_ è_ g_ d- è- g- -------- dì èr gé
Hunden til venen min 我---- 狗 我____ 狗 我-朋-的 狗 ------- 我男朋友的 狗 0
dì-èr-gé d_ è_ g_ d- è- g- -------- dì èr gé
Leikene til borna mine 我孩----具 我___ 玩_ 我-子- 玩- ------- 我孩子的 玩具 0
w- -ǚ --ngyǒu--e māo w_ n_ p______ d_ m__ w- n- p-n-y-u d- m-o -------------------- wǒ nǚ péngyǒu de māo
Det er kåpa til kollegaen min. 这- 我 --事---- 。 这_ 我 男___ 大_ 。 这- 我 男-事- 大- 。 -------------- 这是 我 男同事的 大衣 。 0
wǒ -- ---g-ǒ---e-m-o w_ n_ p______ d_ m__ w- n- p-n-y-u d- m-o -------------------- wǒ nǚ péngyǒu de māo
Det er bilen til kollegaen min. 这是-- --事的---。 这_ 我 女___ 车 。 这- 我 女-事- 车 。 ------------- 这是 我 女同事的 车 。 0
w---ǚ---n-yǒ- ---māo w_ n_ p______ d_ m__ w- n- p-n-y-u d- m-o -------------------- wǒ nǚ péngyǒu de māo
Det er jobben til kollegaen min. 这是-- -事的--作-。 这_ 我 同__ 工_ 。 这- 我 同-的 工- 。 ------------- 这是 我 同事的 工作 。 0
wǒ--án péngyǒu -e gǒu w_ n__ p______ d_ g__ w- n-n p-n-y-u d- g-u --------------------- wǒ nán péngyǒu de gǒu
Knappen i skjorta er borte. 这衣服---扣子-掉---了 。 这____ 扣_ 掉__ 了 。 这-服-的 扣- 掉-来 了 。 ---------------- 这衣服上的 扣子 掉下来 了 。 0
wǒ --- pé---ǒu -e gǒu w_ n__ p______ d_ g__ w- n-n p-n-y-u d- g-u --------------------- wǒ nán péngyǒu de gǒu
Garasjenøkkelen er borte. 车--钥- 不--了-。 车_ 钥_ 不_ 了 。 车- 钥- 不- 了 。 ------------ 车库 钥匙 不见 了 。 0
w- nán pé--yǒ--d- --u w_ n__ p______ d_ g__ w- n-n p-n-y-u d- g-u --------------------- wǒ nán péngyǒu de gǒu
Datamaskina til sjefen er øydelagt. 老板- 电--坏了-。 老__ 电_ 坏_ 。 老-的 电- 坏- 。 ----------- 老板的 电脑 坏了 。 0
wǒ-há-zi -e w--jù w_ h____ d_ w____ w- h-i-i d- w-n-ù ----------------- wǒ háizi de wánjù
Kvar er foreldra til jenta? 谁是 ---女孩儿- -- ? 谁_ 这_ 女___ 父_ ? 谁- 这- 女-儿- 父- ? --------------- 谁是 这个 女孩儿的 父母 ? 0
wǒ------ d- wánjù w_ h____ d_ w____ w- h-i-i d- w-n-ù ----------------- wǒ háizi de wánjù
Korleis kjem eg til huset til foreldra hennar? 我--样-去-她父母-家-? 我 怎_ 去 她__ 家 ? 我 怎- 去 她-母 家 ? -------------- 我 怎样 去 她父母 家 ? 0
w---áiz- de---njù w_ h____ d_ w____ w- h-i-i d- w-n-ù ----------------- wǒ háizi de wánjù
Huset er i enden av gata. 房子-就- -条-的--头-。 房_ 就_ 这___ 尽_ 。 房- 就- 这-街- 尽- 。 --------------- 房子 就在 这条街的 尽头 。 0
zhè--hì wǒ--án tón------e ---ī. z__ s__ w_ n__ t______ d_ d____ z-è s-ì w- n-n t-n-s-ì d- d-y-. ------------------------------- zhè shì wǒ nán tóngshì de dàyī.
Kva heiter hovudstaden i Sveits? 瑞-的-首都 -什--名--? 瑞__ 首_ 叫__ 名_ ? 瑞-的 首- 叫-么 名- ? --------------- 瑞士的 首都 叫什么 名字 ? 0
z----hì w--nán--óngs-ì -e-d--ī. z__ s__ w_ n__ t______ d_ d____ z-è s-ì w- n-n t-n-s-ì d- d-y-. ------------------------------- zhè shì wǒ nán tóngshì de dàyī.
Kva er tittelen på boka? 这--叫什么--儿 ? 这_ 叫__ 名_ ? 这- 叫-么 名- ? ----------- 这书 叫什么 名儿 ? 0
z-è --ì--ǒ -á- -ó--s-ì-de d--ī. z__ s__ w_ n__ t______ d_ d____ z-è s-ì w- n-n t-n-s-ì d- d-y-. ------------------------------- zhè shì wǒ nán tóngshì de dàyī.
Kva heiter borna til naboen? 邻-家- -孩子-叫----字-? 邻___ 小__ 叫 什___ ? 邻-家- 小-子 叫 什-名- ? ----------------- 邻居家的 小孩子 叫 什么名字 ? 0
Z-- -h- -- n- -ó--s-ì -e -ū. Z__ s__ w_ n_ t______ d_ j__ Z-è s-ì w- n- t-n-s-ì d- j-. ---------------------------- Zhè shì wǒ nǚ tóngshì de jū.
Når er skuleferien til borna? Når har skuleborna ferie? 孩子-- 假期 ----时--? 孩___ 假_ 是 什___ ? 孩-们- 假- 是 什-时- ? ---------------- 孩子们的 假期 是 什么时候 ? 0
Zh- s-ì ---nǚ--ó-gs------j-. Z__ s__ w_ n_ t______ d_ j__ Z-è s-ì w- n- t-n-s-ì d- j-. ---------------------------- Zhè shì wǒ nǚ tóngshì de jū.
Når er kontortida til dokteren? 医生-什- 时- -诊-? 医_ 什_ 时_ 出_ ? 医- 什- 时- 出- ? ------------- 医生 什么 时候 出诊 ? 0
Zh---hì-------t-ngs----e -ū. Z__ s__ w_ n_ t______ d_ j__ Z-è s-ì w- n- t-n-s-ì d- j-. ---------------------------- Zhè shì wǒ nǚ tóngshì de jū.
Når er opningstidene til museet? Når er museet ope? 博物馆 ---间--- ? 博__ 什___ 开_ ? 博-馆 什-时- 开- ? ------------- 博物馆 什么时间 开放 ? 0
Zh--s---wǒ---ng--ì ------g--ò. Z__ s__ w_ t______ d_ g_______ Z-è s-ì w- t-n-s-ì d- g-n-z-ò- ------------------------------ Zhè shì wǒ tóngshì de gōngzuò.

Betre konsentrasjon = betre læring

Når vi lærer noko, må vi konsentrere oss. Heile merksemda vår må vere retta mot ein ting. Evna til å konsentrere seg er ikkje arveleg. Vi må fyrst lære å konsentrere oss. Det skjer vanlegvis i barnehagen eller skulen. Når dei ser seks år gamle, kan born konsentrere seg i om lag 15 minutt. Ungdom på 14 år kan konsentrere seg dobbelt så lenge. Konsentrasjonsfasen hjå vaksne varar om lag 45 minutt. Etter eit visst tidsrom søkk konsentrasjonen. Då mistar elevane interessa for stoffet. Det kan òg hende at dei blir trøytte eller stressa. Då blir det mykje vanskelegare å lære. Minnet greier ikkje hugse stoffet så godt. Men du kan betre konsentrasjonen din! Det er veldig viktig at du har sove nok før du skal lære. Den som er trøytt, kan berre konsentrere seg ei lita stund. Hjernen vår gjer fleire feil når vi er trøytte. Kjenslene våre verkar òg inn på konsentrasjonen. Den som vil lære effektivt, bør vere i ei nøytral sinnsstemning. For mange positive eller negative kjensler hindrar læringa. Sjølvsagt kan du ikkje alltid kontrollere kjenslene dine. Men du kan prøve å sjå bort frå dei når du studerer. Den som vil vere konsentrert, må vere motivert. Når vi lærer, bør vi alltid ha målet for auga. Berre då er hjernen klar til å konsentrere seg. Rolege omgjevnader er òg viktig for konsentrasjonen. Og: Du bør drikke mykje vatn når du lærer, det held deg vaken. Den som hugsar på alt dette, kan sikkert konsentrere seg lenge!